Nedbør
Fra Villmark
(Ny side: Regnbyge i Danmark '''Nedbør''' er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate. Den har formene regn og snø samt de spesiel…) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | {{Pekerliste}} | ||
[[Fil:Regnbyge.jpg|240px|thumb|Regnbyge i Danmark]] | [[Fil:Regnbyge.jpg|240px|thumb|Regnbyge i Danmark]] | ||
'''Nedbør''' er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate. Den har formene [[regn]] og [[snø]] samt de spesielle utgavene [[sludd]], [[hagl]], og [[yr]]. Nedbør er en svært viktig del av vannkretsløpet, og er kilden til mesteparten av [[ferskvann]]et på Jorda. I fagkretser er det uenighet om hvorvidt kondensering som [[dugg]] eller rimfrost skal regnes som nedbør. | '''Nedbør''' er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate. Den har formene [[regn]] og [[snø]] samt de spesielle utgavene [[sludd]], [[hagl]], og [[yr]]. Nedbør er en svært viktig del av vannkretsløpet, og er kilden til mesteparten av [[ferskvann]]et på Jorda. I fagkretser er det uenighet om hvorvidt kondensering som [[dugg]] eller rimfrost skal regnes som nedbør. | ||
Versjonen fra 23. aug 2009 kl. 08:52
Vi gidder ikke å velge for deg, lathans! Vi har flere artikler som har med Nedbør å gjøre.
Nedenfor ser du et lite utvalg:
| Nedbør |
Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate. Den har formene regn og snø samt de spesielle utgavene sludd, hagl, og yr. Nedbør er en svært viktig del av vannkretsløpet, og er kilden til mesteparten av ferskvannet på Jorda. I fagkretser er det uenighet om hvorvidt kondensering som dugg eller rimfrost skal regnes som nedbør.
Innhold |
Dannelse av nedbør
Kondensasjon
Nedbør blir dannet når relativ varm og fuktig luft stiger. Når luften blir avkjølt begynner vanndamp å kondensere på kondensasjonskjerner og danner skyer. Når skydråpene har blitt store nok kan to prosesser føre til nedbør, koalesens og Bergeronprosessen.
Nedbør i Norge
I Norge er det mest nedbør på Vestlandet. Sør-Norge ligger midt i vestavindsbeltet, og mange av lavtrykkene som kommer inn mot Europa passerer i nærheten av Sør-Norge. Frontsystemene disse bringer med seg kommer ofte inn mot Vestlandet. I tillegg vil fjellene som deler Sør-Norge på langs føre til orografisk nedbør i vest. Fra september til januar regner det omtrent 2 av 3 dager på Vestlandet og i løpet av et år får enkelte steder over 3000 mm nedbør.
Nordover i landet er det derimot mye mindre nedbør, hovedsakelig fordi temperaturen er lavere her og luften kan ikke holde på så mye fukt som lenger sør. Østlandet har også mye mindre nedbør enn i vest, mest fordi fjellene som deler Sør-Norge fører til en regnskyggeeffekt på østsiden. De nordlige dalstrøkene på Østlandet er blant de tørreste områdene i landet på grunn av fjell både i vest og i nord.
Årlige nedbørnormaler
- Brekke i Sogn 3575 mm
- Bergen 2250 mm
- Kristiansand 1380 mm
- Stavanger 1180 mm
- Tromsø 1031 mm
- Oslo - Blindern 763 mm
- Alta 400 mm
- Lærdal 491 mm
- Skjåk 278 mm
