Furuslekten

Fra Villmark

Nåværende revisjon fra 13. sep 2009 kl. 16:40

Furuslekten
Pinus syluestriformis
Vitenskapelig(e) navn:	Pinus
Norsk(e) navn:	furuslekten, furuer
Hører til:	furufamilien, furuplanter, bartrær
Antall arter:	ca. 115-130
Habitat:	næringsfattig jord
Utbredelse:	hovedsakelig den nordlige halvkule
Delgrupper:	aleppofuru buskfuru cembrafuru furu gullfuru kanarifuru montereyfuru pinje revehalefuru rødfuru sibirfuru strandfuru sukkerfuru sumpfuru svartfuru tårefuru virakfuru weymouthfuru

Merk!  Dette er en Liste! Se flere lister...

Under karrige forhold kan furua anta atypiske former

Furuslekten (vitenskapelig navn Pinus) er en gruppe av trær i furufamilien. Slekten omfatter ca 115-130 eviggrønne arter av bartrær, hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule. Nedenfor er 121 arter pluss underarter og varianter nevnt.

I Norge er bare én art viltvoksende, nemlig vanlig furu, men buskfuru har vært innplantet såpass omfattende siden midt på 1800-tallet at den er naturalisert og har fått stor utbredelse. Det er også en del innførte hagearter som har spredt seg til skogstrøk, tildels i betydelig omfang. Blant disse er blant annet sibirsk cembrafuru.

Enkelte forskere deler furuskelten i 3 underslekter:

• Pinus - Vanlige furuer, gulfuruer, harde furuer «Hard pines» - Amerika og Eurasia - 76 arter
• Strobus - Hvitfuruer, myke furuer «Soft pines» - Amerika og Eurasia - 25 arter
• Ducampopinus - Trevlebarkfuruer «Pinyon», «Lacebark», «Foxtail pines» - Nord-Amerika og Asia - 20 arter

For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær.

Anvendelse

Furua anvendes til en rekke formål. Innredning, møbelproduksjon, båtbygging, listverk, gulv- og veggpanel og brensel er de mest vanlige.

Arter

Furuslekten kan deles inn i tre underslekter, hvitfuruer, trevlebarkfuruer og vanlige furuer. Fureartenes navn er ofte kompliserte og overlappende, endenfor er derfor også de vanligste engelske navn angitt for å lette identifikasjonen. Slekten omfatter blant annet følgende arter, hvor de som forekommer i Norge står i fete typer:

• Vanlige furuer (Pinus) - minst 76 arter
  • Apulcofuru (P. apulcensis)
  • Arizonafuru (P. arizonica)
  • Knobcone Pine (P. attenuata) = syn. P. tuberculata (sørvest-Oregon, California, nordvest-Mexico)
  • Balfourfuru eller «Foxtail pine» (P. balfouriana) (California)
  • Jack Pine (P. banksiana), (P. divaricata) (Canada, nordøst-USA)
  • Tyrkisk furu eller «Calabrian pine» (P. brutia) (Italia, Krim, Hellas, Tyrkia, vest-Syria, Libanon)
  • Kanarifuru (P. canariensis)
  • Karibisk furu (P. caribaea)
  • Sandfuru (P. clausa)
  • Sveitsisk steinfuru eller «Arolla pine» (P. cembra) (Alpene, Karpatene)
  • Vrifuru eller «Lodgeholde pine» (P. contorta ssp latifolia) (vest-Alaska, vest-Canada, Washington, Idaho, Utah, Oregon, Colorado)</small>
    • Kystvrifuru eller «Shore pine» (P. contorta ssp. contorta) (sør-Alaska, vest-Canada, Washington, Oregon, nord-California)
      • Kystvrifuru (P. contorta ssp. contorta var. contorta)
      • Mendocinokystvrifuru (P. contorta ssp. contorta var. bolanderi)
    • Sierravrifuru eller «Sierra Lodgehole pine» (P. contorta ssp. murrayana) (Washington, Oregon, California, Nevada, nord-Mexico)
  • Cooperfuru (P. cooperi) (Nord-Amerika)
  • Coulterfuru (P. coulteri) (sør-California, nordvest-Mexico)
  • Kubafuru (P. cubensis)
  • Sikangfuru (P. densata)
  • Japansk rødfuru (P. densiflora) (Japan, Korea, nordøst-Kina, Sakhalin, Okhotsk)
  • Michoacan Pine (P. devoniana) (Nord-Amerika)
  • Durangofuru (P. durangensis) (Nord-Amerika)
  • Shortleaf Pine (P. echinata)
  • Slash Pine (P. elliottii)
  • Apachefuru (P. engelmanii) (Nord-Amerika)
  • Estevezfuru (P. estevezii) (Nord-Amerika)
  • Spruce Pine (P. glabra)
  • Gordonfuru (P. gordoniana) (Nord-Amerika)
  • Greggfuru (P. greggii) (Mexico)
  • Hartwegfuru (P. hartwegii) (Nord-Amerika)
  • Aleppofuru (P. halepensis) (Middelhavs-Europa, Tyrkia, Syria)
  • Bosniafuru (P. heldreichii) (Balkan, Calabria)
  • Herrerafuru (P. herrerae) (Nord-Amerika)
  • Hondurasfuru (P. hondurensis) (Nord-Amerika)
  • Huangshanfuru (P. hwangshanensis)
  • Jalisco Pine (P. jaliscana)
  • Jeffreyfuru (P. jeffreyi) (sør-Oregon, California, Nevada, nord-Mexico)
  • Khasifuru (P. kesiya)
  • Tenasserim Pine (P. latteri)
  • Lawsonfuru (P. lawsonii)
  • Chihuahuafuru (P. leiophylla)
  • Bristelcone Pine (P. longaeva) (øst-California, sør-Nevada, Utah)
  • Lumholtzfuru (P. lumholtzii) (Amerika)
  • Luchufuru (P. luchuensis)
  • Sumatrafuru (P. merkusii)
  • Massonfuru (P. massoniana)
  • Thinleaf Pine (P. maximinoi) (Nord-Amerika)
  • Montezumafuru (P. montezumae) (Nord-Amerika)
    • Rød mexicofuru (P. montezumae var. rudis) = syn. P. rudis
  • Buskfuru eller «Mountain pine» (P. mugo ssp. mugo)
    • Bergfuru eller «Western Mountain pine» (P. mugo ssp. uncinata)
    • Alpefuru (P. mugo ssp. x rotundata)
  • Bishop Pine (P. muricata) (California)
  • Svartfuru eller «Austrian pine» (P. nigra ssp. nigra) (Østerrike, Italia, Balkan)
    • Korsikafuru (P. nigra ssp. larico), (P. nigra var. maritima/corsicana) (Corsica, Sicilia, Calabria)
    • Krimfuru (P. nigra ssp. pallasiana) (Krim, Tyrkia, Kypros, Hellas, Makedonia)
    • Pyrenéfuru (P. nigra ssp. salzmannii) (sør-Frankrike, nordøst-Spania)
  • Hispaniolafuru eller «Hispaniolan pine» (P. occidentalis)
  • Egg-cone Pine (P. oocarpa)
  • Sumpfuru (P. palustris)
  • Patulafuru eller «Jelecote pine», «Mexican Weeping pine» (P. patula) øst-Mexico)
  • Strandfuru eller «Maritime pine» (P. pinaster) (Marokko, Portugal, Spania, Italia, Hellas)
  • Pinje eller «steinfuru» (P. pinea) (Middelhavs-Europa, nord-Tyrkia)
  • Gullfuru eller «Ponderosa pine» (Pinus ponderosa) (vestlige Rocky Mountains)
  • McVaugh's Pine(P. praetermissa) (Nord-Amerika)
  • Pringlefuru (P. pringlei)
  • Smooth-bark Mexican Pine (P. pseudostrobus) (Nord-Amerika)
  • Table Mountain Pine (P. pungens)
  • Montereyfuru (P. radiata) (Monterey (California))
  • Rødfuru eller «Norway pine» (P. resinosa) (Manitoba, nordøst-Canada, -USA, West Virginia)
  • Pitch Pine eller «Northern Pitch pine» (P. rigida) (Ontario, Quebec, øst-USA, Virginia, Carolina, Georgia)
  • Chir Pine (P. roxburghii)
  • Rød mexicofuru eller «Endlicher pine» (P. rudis) (midt-, nord-Mexico)
  • GrÃ¥furu eller «Digger pine» (P. sabiniana) (California)
  • Pond Pine (P. serotina)
  • Furu eller «Scots pine» (P. sylvestris) (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
    • Lappfuru (P. sylvestris. var. lapponica) (Nordkalotten)
    • Pinus sylvestris var. hamata (Balkan, Tyrkia, Kakasus)
    • Pinus sylvestris var. mongolica (Mongolia, Sibir, Kina)
    • Nevadafuru (P. sylvestris ssp. nevadensis) (Spania, Sierra Nevada)
  • Virakfuru (P. taeda)
  • Kinesisk rødfuru (P. tabuliformis) = syn. P. sinensis (nord-Kina)
  • Taiwansk rødfuru (P. taiwanensis)
  • Tecun Uman Pine (P. tecunumanii)
  • Ocote Pine (P. teocote) (Nord-Amerika)
  • Japansk svartfuru (P. thunbergii) (Japan, Korea)
  • Torreyfuru (P. torreyana) (Nord-Amerika)
  • tropefuru (P. tropicalis)
  • Virginiafuru (P. virginiana) (Nord-Amerika)
  • Yunnanfuru (P. yunnanensis) (vest-Kina)

• Hvitfuruer (Strobi) - minst 25 arter
  • Hvitbarkfuru (Pinus albicaulis) (vestlige Nord-Amerika)
  • Yakushima White Pine (Pinus amamiana)
  • Kinesisk hvitfuru eller «Armand's pine» (Pinus armandii) (Kina, nord-Burma, Taiwan)
  • Meksikansk hvitfuru (Pinus ayacahuite) (sør-Mexico, Honduras)
    • Meksikansk hvirfuru (Pinus ayacahuite var. veitchii)
    • Holfordfuru (P. X. holfordiana) = syn. P. ayacahuite var. veitchii X P. wallichiana
  • Bhutanhvitfuru (Pinus bhutanica)
  • Sembrafuru eller «sveitsisk furu» (Pinus cembra)
  • Chiapasfuru (Pinus chiapensis)
  • Dabieshan Pine (Pinus dabeshanensis)
  • Vietnamesisk hvitfuru (Pinus dalatensis)
  • Nordvietnamesisk hvitfuru «North Vietnam White pine» (Pinus eremitana)
  • Hainanhvitfuru (Pinus fenzeliana)
  • Limber Pine (Pinus flexilis) (vestlige Nord-Amerika)
  • Koreafuru (Pinus koraiensis) (norsøst-Asia, Japan)
  • Sukkerfuru (Pinus lambertiana) (vestlige USA)
  • Taiwanhvitfuru (Pinus morrisonicola)
  • Vestlig hvitfuru (Pinus monticola) (Rocky Mountains)
  • Japansk hvitfuru (Pinus parviflora) (Japan)
  • Makedonsk furu (Pinus peuce) (sørvest-Balkan)
  • Sibirsk dvergfuru (Pinus pumila)
  • Southwestern White Pine (Pinus reflexa)
  • Sibirsk sembrafuru eller «Sibirfuru» (Pinus sibirica)
  • Chihuahua White Pine (Pinus strobiformis)
  • Weymouthfuru (Pinus strobus)
  • TÃ¥refuru eller «blÃ¥furu», «Bhutan pine» (Pinus wallichiana) (Himalaya)
  • Guangdong White Pine (Pinus wangii) (Asia)

• Trevlebarkfuruer (Ducampopinus) - minst 20 arter
  • Rocky Mountains Bristlecone Pine (P. aristata) (vest-Colorado, nord-Arizona, nord-New Mexico, nord-Island)
  • Revehalefuru eller «Foxtail pine» (P. balfouriana) (California)
  • Trevlebarkfuru (P. bungeana) (nord-Kina)
  • Mexican Pinyon (P. cembroides)
  • Potosifuru (P. culminicola)
  • Border Pinyon (P. discolor)
  • Coloradofuru (P. edulis)
  • Chilgoza Pine (P. gerardiana)
  • Johann's Pinyon (P. johannis)
  • Krempffuru (P. krempfii)
  • Great Basin Bristlecone Pine (P. longaeva)
  • Big-cone Pinyon (P. maximartinezii)
  • Single-leaf Pinyon eller «Singleleaf Nut pine» (P. monophylla) (sørvest-USA)
  • Nelsonfuru (P. nelsonii)
  • Orizaba Pinyon (P. orizabensis)
  • Weeping Pinyon (P. pinceana)
  • Parry Pinyon (P. quadrifolia)
  • Texasfuru (P. remota)
  • Rzedowski's Pinyon (P. rzedowskii)
  • Qiaojia Pine (P. squamata)

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Pinus – bilder, video eller lyd