Marihøne
Fra Villmark
| (2 mellomrevisjoner ikke vist.) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| autor=[[Pierre André Latreille|Latreille]] | | autor=[[Pierre André Latreille|Latreille]] | ||
| autorår=[[1807]] | | autorår=[[1807]] | ||
| - | | overgrupper=glans- og flatbiller, <br /> | + | | overgrupper=glans- og flatbiller, <br />Cucujiformia, <br />Polyphaga}} |
{{Taksoboks-gruppe | {{Taksoboks-gruppe | ||
| artstall=over 5 000 i verden<br />54 i Norge | | artstall=over 5 000 i verden<br />54 i Norge | ||
| utbredelse=kosmopolittisk | | utbredelse=kosmopolittisk | ||
| habitat=på [[planter]] og [[Tre|trær]]}} | | habitat=på [[planter]] og [[Tre|trær]]}} | ||
| - | * | + | * Egentlige marihøner |
| - | * | + | * hårmarihøner |
| - | * | + | * skjoldmarihøner |
| - | * | + | * smalmarihøner |
| - | * | + | * småmarihøner |
{{Taksoboks-slutt}} | {{Taksoboks-slutt}} | ||
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | <!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | ||
| + | |||
| + | {{Liste}} | ||
'''Marihøner''' (Coccinellidae) er en familie innen ordenen [[biller]] (Coleoptera). I Norge er det 54 forskjellige arter, mens det finnes over 5000 på verdensbasis. | '''Marihøner''' (Coccinellidae) er en familie innen ordenen [[biller]] (Coleoptera). I Norge er det 54 forskjellige arter, mens det finnes over 5000 på verdensbasis. | ||
== Utseende == | == Utseende == | ||
| - | SmÃ¥ til middelsstore (1–9 mm), bredt ovale, høyt hvelvede biller med pÃ¥fallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke (ikke | + | SmÃ¥ til middelsstore (1–9 mm), bredt ovale, høyt hvelvede biller med pÃ¥fallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke (ikke smÃ¥marihøner [Scymninae] og hÃ¥rmarihøner [Epilachninae]). Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart. Marihønene viser stor variasjon innen farger og mønster (tegning). Noen arter, slik som sjuprikket marihøne (''Coccinella septempunctata'') er ganske konstante i utseende mens andre slik som toprikket marihøne (''Adalia bipunctata'') kan variere mye. Mange av dem kjennetegnes ved at de har prikker pÃ¥ dekkvingene. De vitenskapelige artsnavnene til mange arter bestÃ¥r av et tallord og enten «-''punctata''» (mørke prikker pÃ¥ lys bakgrunn) eller «-''guttata''» (lyse prikker pÃ¥ mørk bakgrunn) og angir dermed tallet pÃ¥ prikker pÃ¥ dekkvingene. Forskjellige arter har forskjellige farver og forskjellig antall prikker. Det er en myte at antall prikker forteller hvor gammel en marihøne er, vanligvis lever de bare ett Ã¥r. '''Hodet''' er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskÃ¥ret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. '''Brystskjoldet''' (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. '''Dekkvingene''' er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. '''Beina''' er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut. '''Larvene''' er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange. |
== Levevis == | == Levevis == | ||
| - | Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (''imago''), [[rovdyr]] som fortærer | + | Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (''imago''), [[rovdyr]] som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter. |
Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. | Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. | ||
| Linje 93: | Linje 95: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| - | * Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall''. | + | * Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall''. NINA utredning 055, 40 sider. |
* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki. | * Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki. | ||
* ZahradnÃk, J. og Chvála, M. 1991. ''Teknologisk forlags store bok om insekter''. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313. | * ZahradnÃk, J. og Chvála, M. 1991. ''Teknologisk forlags store bok om insekter''. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313. | ||
Nåværende revisjon fra 13. sep 2009 kl. 16:47
| Marihøne | |
|---|---|
 Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata) | |
| Vitenskapelig(e) navn: | Coccinellidae |
| Norsk(e) navn: | marihøner, maria-fly-fly, jomfru maria |
| Hører til: | glans- og flatbiller, Cucujiformia, Polyphaga |
| Antall arter: | over 5 000 i verden 54 i Norge |
| Habitat: | på planter og trær |
| Utbredelse: | kosmopolittisk |
|
Delgrupper : |
|
| Merk! Dette er en Liste! Se flere lister... |
Marihøner (Coccinellidae) er en familie innen ordenen biller (Coleoptera). I Norge er det 54 forskjellige arter, mens det finnes over 5000 på verdensbasis.
Innhold |
Utseende
SmÃ¥ til middelsstore (1–9 mm), bredt ovale, høyt hvelvede biller med pÃ¥fallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke (ikke smÃ¥marihøner [Scymninae] og hÃ¥rmarihøner [Epilachninae]). Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart. Marihønene viser stor variasjon innen farger og mønster (tegning). Noen arter, slik som sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er ganske konstante i utseende mens andre slik som toprikket marihøne (Adalia bipunctata) kan variere mye. Mange av dem kjennetegnes ved at de har prikker pÃ¥ dekkvingene. De vitenskapelige artsnavnene til mange arter bestÃ¥r av et tallord og enten «-punctata» (mørke prikker pÃ¥ lys bakgrunn) eller «-guttata» (lyse prikker pÃ¥ mørk bakgrunn) og angir dermed tallet pÃ¥ prikker pÃ¥ dekkvingene. Forskjellige arter har forskjellige farver og forskjellig antall prikker. Det er en myte at antall prikker forteller hvor gammel en marihøne er, vanligvis lever de bare ett Ã¥r. Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskÃ¥ret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut. Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.
Levevis
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling.
Vanligvis er livssyklusen ett år.
Systematisk inndeling
Marihøner er det norske navnet både på gruppen Coccinellidae men også på gruppen Coccinellinae som er en undergruppe av førstnevnte. Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene. [Ødegaard, o.a., 2004]
Systematikken følger Ottesen, 1993 (se kilde).
- Ordenen Biller (Coleoptera)
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien Glans- og flatbiller, Cucujoidea
- Familien marihøner (Coccinellidae Latreille, 1807)
- Underfamilien smalmarihøner (Coccidulinae Mulsant, 1846)
- Coccidula scutellata (Herbst, 1783)
- Coccidula rufa (Herbst, 1783)
- Underfamilien småmarihøner (Scymninae Mulsant, 1846)
- Slekten Scymnus Kugelann, 1794 - 13 arter funnet i Norge
- Slekten Nephus Mulsant, 1846 - fire arter funnet i Norge
- Stethorus punctillum (Weise, 1891)
- Hyperaspis pseudopustulata Mulsant, 1853
- Underfamilien skjoldmarihøner (Chilocorinae Mulsant, 1846)
- Platynaspis luteorubra (Goeze, 1777)
- Chilocorus bipustulatus (Carl von Linné, 1758)
- Chilocorus renipustulatus (Scriba, 1790)
- Exochomus quadripustulatus (Carl von Linné, 1758)
- Underfamilie Marihøner (Coccinellinae Latreille, 1807)
- Coccinula quatuordecimpustulata (Carl von Linné, 1758)
- Anisosticta novemdecimpunctata (Carl von Linné, 1758)
- Anisosticta strigata (Thunberg, 1795)
- Tytthaspis sedecimpunctata (Carl von Linné, 1761)
- Sospita vigintiguttata (Carl von Linné, 1758)
- Myzia oblongoguttata (Carl von Linné, 1758)
- Myrrha octodecimguttata (Carl von Linné, 1758)
- Propylea quaturodecimpunctata (Carl von Linné, 1758)
- Calvia quatuordecimguttata (Carl von Linné, 1758)
- Halyzia sedecimguttata (Carl von Linné, 1758)
- Psyllobora vigintiduopunctata (Carl von Linné, 1758)
- Anatis ocellata (Carl von Linné, 1758)
- Aphidecta obliterata (Carl von Linné, 1758)
- harlekinmarihøne (Harmonia axyridis Pallas, 1773)
- Slekten Hippodamia Chevrolat, 1837 - fem arter i Norge
- Slekten Coccinella Carl von Linné, 1758 - seks arter i Norge, blant andre:
- Sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata Carl von Linné, 1758
- Femprikket marihøne, Coccinella quinquepunctata Carl von Linné, 1758
- SlektenAdalia
- Adalia conglomerata (Carl von Linné, 1758)
- Toprikket marihøne, Adalia bipunctata (Carl von Linné, 1758)
- Tiprikket marihøne, Adalia decempunctata (Carl von Linné, 1758)
- Underfamilien hårmarihøner (Epilachninae Mulsant, 1846)
- Tjuefireprikket marihøne, Subcoccinella vigintiquatuorpunctata (Carl von Linné, 1758)
- Cynegetis impunctata (Carl von Linné, 1767)
- Underfamilien smalmarihøner (Coccidulinae Mulsant, 1846)
- Familien marihøner (Coccinellidae Latreille, 1807)
- Overfamilien Glans- og flatbiller, Cucujoidea
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Norske arter
Noen av de norske artene er:
- Femprikket marihøne - Coccinella quinquepunctata
- Fjortenprikket marihøne - Calvia quattuordecimguttata
- Syvprikket marihøne - Coccinella septempunctata
- Tjuefireprikket marihøne - Subccoccinella vigintiquattuorpunctata
- Toprikket marihøne - Adalia bipunctata
- Tiprikket marihøne - Adalia decempunctata
Kilder
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- ZahradnÃk, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
- Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Coccinellidae – bilder, video eller lyd |
- Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
- Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.
en:Coccinellidae
sv:Nyckelpigor
