Bever
Fra Villmark
| (11 mellomrevisjoner ikke vist.) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Taksoboks | {{Taksoboks | ||
| - | | bilde= | + | | navn=Bever |
| - | | bildetekst=Bever. | + | | bilde=Bever.jpg |
| + | | bildetekst=Bever. | ||
| norsknavn=Bever | | norsknavn=Bever | ||
| - | + | | overgrupper=[[gnagere]], <br />[[pattedyr]]}} | |
| - | + | {{Taksoboks-gruppe | |
| - | + | | artstall= | |
| - | | overgrupper= | + | | habitat=våtområder, temperert klima |
| - | {{Taksoboks- | + | | utbredelse=Europa og det nordlige Asia<br />''I Norge'': Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland}} |
| - | | habitat=våtområder, | + | {{Taksoboks-slutt}} |
| - | | utbredelse= | + | |
| - | '''Bever''', også kalt '''europeisk bever''', (vitenskapelig navn: ''Castor fiber'') er, ved siden av | + | '''Bever''', også kalt '''europeisk bever''', (vitenskapelig navn: ''Castor fiber'') er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett. |
== Utbredelse == | == Utbredelse == | ||
| - | Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av | + | Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder: |
[[Fil:Biber in Europa 2003.jpg|thumb|left|Bever i Europa 2003]] | [[Fil:Biber in Europa 2003.jpg|thumb|left|Bever i Europa 2003]] | ||
| - | * | + | * Norge: Noen få vassdrag i Agder og Telemark |
| - | * | + | * Frankrike: Nedre del av Rhône |
| - | * | + | * Tyskland: Langs øvre del av Elben |
| - | * | + | * Russland: Langs Dnepr |
| - | * Russland: Langs | + | * Russland: Langs Don |
I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte. | I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte. | ||
===Norden=== | ===Norden=== | ||
| - | I | + | I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjennlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjenninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske. |
===De britiske øyer=== | ===De britiske øyer=== | ||
| - | Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. Det er besluttet å sette ut 3–4 familier fra Norge i | + | Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. Det er besluttet å sette ut 3–4 familier fra Norge i Argyll i Skottland våren 2009 (kilde: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/glasgow_and_west/7419183.stm BBC]). Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene. |
===Frankrike=== | ===Frankrike=== | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
===Tyskland=== | ===Tyskland=== | ||
| - | På begynnelsen av 1900-tallet var det ca 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. | + | På begynnelsen av 1900-tallet var det ca 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike. |
===Russland, Hviterussland og Ukraina=== | ===Russland, Hviterussland og Ukraina=== | ||
| - | I 1917 var det i det daværende | + | I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den eurpeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder. |
| - | + | ||
| - | + | ||
| - | + | ||
[[Kategori:Gnagere]] | [[Kategori:Gnagere]] | ||
| - | |||
Nåværende revisjon fra 22. aug 2009 kl. 15:19
| Bever | |
|---|---|
 Bever. | |
| Vitenskapelig(e) navn: | |
| Norsk(e) navn: | Bever |
| Hører til: | gnagere, pattedyr |
| Antall arter: | |
| Habitat: | våtområder, temperert klima |
| Utbredelse: | Europa og det nordlige Asia I Norge: Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland |
|
Delgrupper : | |
Bever, også kalt europeisk bever, (vitenskapelig navn: Castor fiber) er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett.
Innhold |
Utbredelse
Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder:
- Norge: Noen få vassdrag i Agder og Telemark
- Frankrike: Nedre del av Rhône
- Tyskland: Langs øvre del av Elben
- Russland: Langs Dnepr
- Russland: Langs Don
I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte.
Norden
I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjennlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjenninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske.
De britiske øyer
Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. Det er besluttet å sette ut 3–4 familier fra Norge i Argyll i Skottland våren 2009 (kilde: BBC). Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene.
Frankrike
De ca 30 gjenværende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på ca 5000 dyr.
Benelux
I Nederland ble det 1988–95 satt ut bevere fra Elben.
Tyskland
På begynnelsen av 1900-tallet var det ca 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike.
Russland, Hviterussland og Ukraina
I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den eurpeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder.
