Flaggermus
Fra Villmark
| (2 mellomrevisjoner ikke vist.) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| - | |||
{{Taksoboks | {{Taksoboks | ||
| - | | bilde= | + | | bilde=Brazilian_free-tailed_bat.jpg |
| bildetekst= | | bildetekst= | ||
| norsknavn=flaggermus | | norsknavn=flaggermus | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
| autor=[[Johann Friedrich Blumenbach|Blumenbach]] | | autor=[[Johann Friedrich Blumenbach|Blumenbach]] | ||
| autorår=[[1779]] | | autorår=[[1779]] | ||
| - | | overgrupper= | + | | overgrupper=placentale pattedyr, <br />[[pattedyr]]}} |
{{Taksoboks-gruppe | {{Taksoboks-gruppe | ||
| artstall=1100 | | artstall=1100 | ||
| - | | utbredelse=hele verden unntatt | + | | utbredelse=hele verden unntatt Arktis og Antarktis |
| habitat=mange forskjellige}} | | habitat=mange forskjellige}} | ||
| - | * | + | * flygehunder |
| - | * | + | * småflaggermus |
{{Taksoboks-slutt}} | {{Taksoboks-slutt}} | ||
| - | |||
| - | + | '''Flaggermus''' (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende [[pattedyr]]. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand. | |
| + | |||
| + | Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100. Dette gjør denne flaggermusene til den nest mest artsrike pattedyrordenen etter gnagere. Mer enn en 1/7 av alle jordens pattedyrarter er flaggermus. Artene fordeles på to hovedgrupper, som igjen består av tilsammen 18-19 familier. Hovedgruppen storflaggermus (Megachiroptera) inneholder bare én familie, nemlig flygehunder (Pteropodidae) og lever primært av frukt og/eller nektar som de lukter seg frem til. Samtlige øvrige flaggermus er småflaggermus (Microchiroptera), og de fleste lever av insekter. | ||
== Utseende == | == Utseende == | ||
Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig. | Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig. | ||
| - | Flaggermus er stort sett enten små [[Musefamilien|muselignende]] eller [[ | + | Flaggermus er stort sett enten små [[Musefamilien|muselignende]] eller [[Hundefamilien|hundelignende]] pattedyr med pelskledt kropp. Flygehuden på vingene mangler stort sett behåring. Vingene består av et dobbelt hudlag som er spent mellom kroppen og fire av fingrene, som er sterkt forlenget i forhold til andre pattedyr. Den første fingeren («tommelen») er formet som en klo. Mellom hudlagene går det nerver og blodårer. Vingespennet varierer mye fra art til art, fra 15 cm til 1,5 meter. På bakbeina har flaggermus fem klør, som den henger etter når den hviler. Den har også flygehud mellom bakbeina og halen. Flaggermus har skarpe tenner og kan spise opp mot 3000 insekter i løpet av en natt. |
| - | I | + | I Norge er det registrert tretten arter som alle tilhører glattneseflaggermusene (Vespertilionidae) og hører hjemme blant småflaggermusene. Norske og europeiske arter lever av insekter. |
== Atferd == | == Atferd == | ||
| - | De fleste flaggermus ser dårlig og er helst nattaktive (imidlertid har | + | De fleste flaggermus ser dårlig og er helst nattaktive (imidlertid har flygehunder godt syn). Bare unntaksvis kan man se flaggermus fly på dagtid. Om dagen gjemmer de seg vekk i sprekker, grotter samt huler, selv om noen arter også er dagaktive. Dette er helst tropiske arter. Flaggermus hviler hengende etter bakbeina, med hodet vendt nedover. Dette gjør at de kjapt kan komme på vingene. Det er oppdaget at flaggermus alltid tar til venstre når de flyr ut av en hule. |
=== Flygedyktighet === | === Flygedyktighet === | ||
| - | Fingrene til flaggermus er tynne og sterke, og forbundet med hverandre med tynn hud. Mellom den femte fingeren, kroppen og beinene er det også tynn hud. Alle våre hjemlige flaggermus har flygehud mellom beinene og halen. Flaggermus som sitter på bakken, kan lette uten og først klatre opp til et startspunkt. Den spenner fra med vinger og bein. Flaggermusen kan ikke gli på stive vinger, slik | + | Fingrene til flaggermus er tynne og sterke, og forbundet med hverandre med tynn hud. Mellom den femte fingeren, kroppen og beinene er det også tynn hud. Alle våre hjemlige flaggermus har flygehud mellom beinene og halen. Flaggermus som sitter på bakken, kan lette uten og først klatre opp til et startspunkt. Den spenner fra med vinger og bein. Flaggermusen kan ikke gli på stive vinger, slik fuglene kan, men må slå kontinuerlig med vingene for å beholde oppdriften. |
=== Dvale === | === Dvale === | ||
| - | Fordi europeiske flaggermus lever av insekter, får de vanskeligheter når vinteren kommer og insektene forsvinner. Derfor går de i | + | Fordi europeiske flaggermus lever av insekter, får de vanskeligheter når vinteren kommer og insektene forsvinner. Derfor går de i dvale. Når de går i dvale, synker pulsen fra omkring 500 slag i minuttet til bare ett slag i minuttet. Ved normal aktivitet har flaggermusen en kroppstemperatur opp mot 40 grader Celsius, men når de går i dvale synker temperaturen til nærmere 0 grader. Da må de tære på det oppsparte fettlaget. De kan miste opptil en tredel av den vekten de hadde før dvalen. Derfor er det viktig at de får i seg nok næring i sommerhalvåret. Dvalen varer i cirka 6-7 måneder. De som går først i dvale er oftest de eldre hunnene, så de voksne hannene, og deretter årets unger. Ungene kommer tilslutt fordi de ikke har rukket å vokse seg ferdig og må legge på seg mer. |
=== Navigering === | === Navigering === | ||
| - | Flaggermus er helst nattaktive og de fleste | + | Flaggermus er helst nattaktive og de fleste artene orienterer seg med ekkolokalisering (også kalt biosonar), på linje med tannhvaler. Noen nektardrikkende flaggermus kan også se UV-lys om natten. Denne egenskapen brukes blant annet til å finne blomster med. |
| - | Når flagggermusen flyr sender den ut høyfrekvente lyder ( | + | Når flagggermusen flyr sender den ut høyfrekvente lyder (ultralyd) som kalles ''sonarskrik'' eller ''orienteringsskrik''. Lyden støtes ut med vingeslagene, så man kan hevde at små flaggermus, som må slå ofte med vingene, sender ut tettere med skrik enn store flaggermus. Ulike arter bruker også ulike orienteringsskrik, tilpasset sitt miljø. Når lyden reflekteres, danner flaggermusen et bilde ved hjelp av ekkosignalene. Orienteringsskrikene ligger i området 20-100 kHz, noe som er mer høyfrekvent enn hva mennesker kan oppfatte. De minste artene har de mest frekvente skrikene. Eksempelvis har dvergflaggermus et orienteringsskrik på ca. 55 kHz, mens den større trollflaggermusens skrik ligger på ca. 38 kHz. Flaggermus kan imidlertid i en viss grad endre på (tilpasse) skrikene sine, for eksempel gjennom å gjøre de mer høyfrekvente når den må navigere i vanskelig terreng (eksempelvis i [[skog]]), og mer lavfrekvente i lett terreng (eksempelvis over vann). Under søk sender flaggermusen ut orienteringsskrikene i forskjellige retninger ved å vri på hodet, som regel gjennom nesen eller munnen. |
== Habitat == | == Habitat == | ||
| - | De fleste flaggermusarter trives best i | + | De fleste flaggermusarter trives best i tropisk eller subtropisk klima, og bare et fåtall arter har sin utbredelse i temperert klima. Jo lenger nord eller syd man kommer, desto mindre blir artsrikdommen. På våre nordlige breddegrader finnes kun en fåtall arter, og i Troms og Finnmark er kun en art registrert. |
De fleste artene holder seg bortgjemt i sprekker, grotter og små hulrom på dagtid, noe som gjør dem vanskelig å studere. Flygehundene er derimot ofte aktive også på dagtid. | De fleste artene holder seg bortgjemt i sprekker, grotter og små hulrom på dagtid, noe som gjør dem vanskelig å studere. Flygehundene er derimot ofte aktive også på dagtid. | ||
== Evolusjon == | == Evolusjon == | ||
| - | Flaggermus har trolig utviklet seg fra dyr med lignende bevegelsesmønster. Allerede for mer enn 50 | + | Flaggermus har trolig utviklet seg fra dyr med lignende bevegelsesmønster. Allerede for mer enn 50 millioner år siden levde flaggermus som nålevende arter. De utviklet seg fra insektspisende dyr. |
| - | Gruppen er tradisjonelt inndelt i | + | Gruppen er tradisjonelt inndelt i flygehunder og småflaggermus, men en nyere inndeling i Yinpterochiroptera og Yangochiroptera har blitt foreslått. |
== Arter i Norge == | == Arter i Norge == | ||
| - | Det er registrert tretten arter flaggermus i Norge, men det er usikkert om alle fortsatt finnes her. Samtlige arter som er påvist i | + | Det er registrert tretten arter flaggermus i Norge, men det er usikkert om alle fortsatt finnes her. Samtlige arter som er påvist i Norge, er fredet. Slekter og arter listes nedenfor i alfabetisk rekkefølge i henhold til artenes vitenskapelige navn. |
| - | * '''Vespertilionidae''' ( | + | * '''Vespertilionidae''' (glattneseflaggermus) |
** ''Barbastella'' | ** ''Barbastella'' | ||
| - | *** | + | *** Bredøreflaggermus (''Barbastella barbastellus'') |
** ''Eptesicus'' | ** ''Eptesicus'' | ||
| - | *** | + | *** Nordflaggermus (''Eptesicus nilssonii'') (vår vanligste art) |
| - | *** | + | *** Sørflaggermus (''Eptesicus serotinus'') |
** ''Myotis'' | ** ''Myotis'' | ||
| - | *** | + | *** Brandtflaggermus (''Myotis brandtii'') |
| - | *** | + | *** Vannflaggermus (''Myotis daubentonii'') |
| - | *** | + | *** Skjeggflaggermus (''Myotis mystacinus'') |
| - | *** | + | *** Børsteflaggermus (''Myotis nattereri'') (ett bekreftet funn i Norge) |
** ''Nyctalus'' | ** ''Nyctalus'' | ||
| - | *** | + | *** Storflaggermus (''Nyctalus noctula'' ) |
** ''Pipistrellus'' | ** ''Pipistrellus'' | ||
| - | *** | + | *** Trollflaggermus (''Pipistrellus nathusii'') |
| - | *** | + | *** BÃ¥nddvergflaggermus (''Pipistrellus pipistrellus'') |
| - | *** | + | *** Pygmédvergflaggermus (''Pipistrellus pygmaeus'') |
** ''Plecotus'' | ** ''Plecotus'' | ||
| - | *** | + | *** Langøreflaggermus (''Plecotus auritus'') |
** ''Vespertilio'' | ** ''Vespertilio'' | ||
| - | *** | + | *** Skimmelflaggermus (''Vespertilio murinus'') |
| + | |||
| + | ==Se også== | ||
| + | [[Vampyr]] | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 7. sep 2009 kl. 18:04
| Flaggermus | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: | Chiroptera |
| Norsk(e) navn: | flaggermus |
| Hører til: | placentale pattedyr, pattedyr |
| Antall arter: | 1100 |
| Habitat: | mange forskjellige |
| Utbredelse: | hele verden unntatt Arktis og Antarktis |
|
Delgrupper : |
|
Flaggermus (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende pattedyr. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand.
Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100. Dette gjør denne flaggermusene til den nest mest artsrike pattedyrordenen etter gnagere. Mer enn en 1/7 av alle jordens pattedyrarter er flaggermus. Artene fordeles på to hovedgrupper, som igjen består av tilsammen 18-19 familier. Hovedgruppen storflaggermus (Megachiroptera) inneholder bare én familie, nemlig flygehunder (Pteropodidae) og lever primært av frukt og/eller nektar som de lukter seg frem til. Samtlige øvrige flaggermus er småflaggermus (Microchiroptera), og de fleste lever av insekter.
Innhold |
Utseende
Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.
Flaggermus er stort sett enten små muselignende eller hundelignende pattedyr med pelskledt kropp. Flygehuden på vingene mangler stort sett behåring. Vingene består av et dobbelt hudlag som er spent mellom kroppen og fire av fingrene, som er sterkt forlenget i forhold til andre pattedyr. Den første fingeren («tommelen») er formet som en klo. Mellom hudlagene går det nerver og blodårer. Vingespennet varierer mye fra art til art, fra 15 cm til 1,5 meter. På bakbeina har flaggermus fem klør, som den henger etter når den hviler. Den har også flygehud mellom bakbeina og halen. Flaggermus har skarpe tenner og kan spise opp mot 3000 insekter i løpet av en natt.
I Norge er det registrert tretten arter som alle tilhører glattneseflaggermusene (Vespertilionidae) og hører hjemme blant småflaggermusene. Norske og europeiske arter lever av insekter.
Atferd
De fleste flaggermus ser dårlig og er helst nattaktive (imidlertid har flygehunder godt syn). Bare unntaksvis kan man se flaggermus fly på dagtid. Om dagen gjemmer de seg vekk i sprekker, grotter samt huler, selv om noen arter også er dagaktive. Dette er helst tropiske arter. Flaggermus hviler hengende etter bakbeina, med hodet vendt nedover. Dette gjør at de kjapt kan komme på vingene. Det er oppdaget at flaggermus alltid tar til venstre når de flyr ut av en hule.
Flygedyktighet
Fingrene til flaggermus er tynne og sterke, og forbundet med hverandre med tynn hud. Mellom den femte fingeren, kroppen og beinene er det også tynn hud. Alle våre hjemlige flaggermus har flygehud mellom beinene og halen. Flaggermus som sitter på bakken, kan lette uten og først klatre opp til et startspunkt. Den spenner fra med vinger og bein. Flaggermusen kan ikke gli på stive vinger, slik fuglene kan, men må slå kontinuerlig med vingene for å beholde oppdriften.
Dvale
Fordi europeiske flaggermus lever av insekter, får de vanskeligheter når vinteren kommer og insektene forsvinner. Derfor går de i dvale. Når de går i dvale, synker pulsen fra omkring 500 slag i minuttet til bare ett slag i minuttet. Ved normal aktivitet har flaggermusen en kroppstemperatur opp mot 40 grader Celsius, men når de går i dvale synker temperaturen til nærmere 0 grader. Da må de tære på det oppsparte fettlaget. De kan miste opptil en tredel av den vekten de hadde før dvalen. Derfor er det viktig at de får i seg nok næring i sommerhalvåret. Dvalen varer i cirka 6-7 måneder. De som går først i dvale er oftest de eldre hunnene, så de voksne hannene, og deretter årets unger. Ungene kommer tilslutt fordi de ikke har rukket å vokse seg ferdig og må legge på seg mer.
Navigering
Flaggermus er helst nattaktive og de fleste artene orienterer seg med ekkolokalisering (også kalt biosonar), på linje med tannhvaler. Noen nektardrikkende flaggermus kan også se UV-lys om natten. Denne egenskapen brukes blant annet til å finne blomster med.
Når flagggermusen flyr sender den ut høyfrekvente lyder (ultralyd) som kalles sonarskrik eller orienteringsskrik. Lyden støtes ut med vingeslagene, så man kan hevde at små flaggermus, som må slå ofte med vingene, sender ut tettere med skrik enn store flaggermus. Ulike arter bruker også ulike orienteringsskrik, tilpasset sitt miljø. Når lyden reflekteres, danner flaggermusen et bilde ved hjelp av ekkosignalene. Orienteringsskrikene ligger i området 20-100 kHz, noe som er mer høyfrekvent enn hva mennesker kan oppfatte. De minste artene har de mest frekvente skrikene. Eksempelvis har dvergflaggermus et orienteringsskrik på ca. 55 kHz, mens den større trollflaggermusens skrik ligger på ca. 38 kHz. Flaggermus kan imidlertid i en viss grad endre på (tilpasse) skrikene sine, for eksempel gjennom å gjøre de mer høyfrekvente når den må navigere i vanskelig terreng (eksempelvis i skog), og mer lavfrekvente i lett terreng (eksempelvis over vann). Under søk sender flaggermusen ut orienteringsskrikene i forskjellige retninger ved å vri på hodet, som regel gjennom nesen eller munnen.
Habitat
De fleste flaggermusarter trives best i tropisk eller subtropisk klima, og bare et fåtall arter har sin utbredelse i temperert klima. Jo lenger nord eller syd man kommer, desto mindre blir artsrikdommen. På våre nordlige breddegrader finnes kun en fåtall arter, og i Troms og Finnmark er kun en art registrert.
De fleste artene holder seg bortgjemt i sprekker, grotter og små hulrom på dagtid, noe som gjør dem vanskelig å studere. Flygehundene er derimot ofte aktive også på dagtid.
Evolusjon
Flaggermus har trolig utviklet seg fra dyr med lignende bevegelsesmønster. Allerede for mer enn 50 millioner år siden levde flaggermus som nålevende arter. De utviklet seg fra insektspisende dyr.
Gruppen er tradisjonelt inndelt i flygehunder og småflaggermus, men en nyere inndeling i Yinpterochiroptera og Yangochiroptera har blitt foreslått.
Arter i Norge
Det er registrert tretten arter flaggermus i Norge, men det er usikkert om alle fortsatt finnes her. Samtlige arter som er påvist i Norge, er fredet. Slekter og arter listes nedenfor i alfabetisk rekkefølge i henhold til artenes vitenskapelige navn.
- Vespertilionidae (glattneseflaggermus)
- Barbastella
- Bredøreflaggermus (Barbastella barbastellus)
- Eptesicus
- Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) (vår vanligste art)
- Sørflaggermus (Eptesicus serotinus)
- Myotis
- Brandtflaggermus (Myotis brandtii)
- Vannflaggermus (Myotis daubentonii)
- Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus)
- Børsteflaggermus (Myotis nattereri) (ett bekreftet funn i Norge)
- Nyctalus
- Storflaggermus (Nyctalus noctula )
- Pipistrellus
- Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii)
- BÃ¥nddvergflaggermus (Pipistrellus pipistrellus)
- Pygmédvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus)
- Plecotus
- Langøreflaggermus (Plecotus auritus)
- Vespertilio
- Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus)
- Barbastella
Se også
Kilder
- Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF)
- Batlife Nordica
- Norsk Zoologisk Forening. «Fakta om flaggermus»
Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Chiroptera – bilder, video eller lyd |
