Grevling
Fra Villmark
(Ny side: {{Arbeid_pågår}} {{Taksoboks | navn=Grevling | bilde=Gallery_euro_badger.jpg | bildetekst=Grevling | norsknavn=Grevling | vitenskapsnavn=''Meles meles'' | overgrupper=Mårdyrfamilien }} {…) |
|||
| (Én mellomrevisjon ikke vist.) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| - | |||
{{Taksoboks | {{Taksoboks | ||
| navn=Grevling | | navn=Grevling | ||
| - | | bilde= | + | | bilde=Grevling.jpg |
| bildetekst=Grevling | | bildetekst=Grevling | ||
| norsknavn=Grevling | | norsknavn=Grevling | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
| - | '''Grevling''' (''Meles meles'') er et kraftig bygd [[mårdyr]] som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i | + | '''Grevling''' (''Meles meles'') er et kraftig bygd [[mårdyr]] som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen '''svintoks'''. |
| - | Grevlingen er lett Ã¥ kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i | + | Grevlingen er lett Ã¥ kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. NÃ¥r den gÃ¥r ut av hiet om vÃ¥ren kan grevlingen veie 7–9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt pÃ¥ opptil 30 kg før vinterdvalen. |
| - | Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark. De er også effektive mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk; | + | Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark. De er også effektive mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk; brunsnegl. |
== Utbredelse == | == Utbredelse == | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har et eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandingsskog, helst med tett vegetasjon. Hiet kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og enger eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år. | Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har et eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandingsskog, helst med tett vegetasjon. Hiet kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og enger eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år. | ||
| - | Grevlinger er hovedsakelig aktive om natten. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i | + | [[Fil:Grevling.gif|thumb|left|250px|Grevling]] |
| + | Grevlinger er hovedsakelig aktive om natten. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i Norge, og uteaktiviteten er minimal. | ||
| - | Hunnen er kjønnsmoden i treÃ¥rsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettÃ¥rig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet gÃ¥r det mellom to og Ã¥tte mÃ¥neder før eggene setter seg fast i livmoren for Ã¥ utvikles. Dette kalles en | + | Hunnen er kjønnsmoden i treÃ¥rsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettÃ¥rig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet gÃ¥r det mellom to og Ã¥tte mÃ¥neder før eggene setter seg fast i livmoren for Ã¥ utvikles. Dette kalles en embryonisk diapause. NÃ¥r eggene har satt seg fast, gÃ¥r det ca. to mÃ¥neder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i januar–mars i kull pÃ¥ to–seks unger. |
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[[Kategori:MÃ¥rdyr]] | [[Kategori:MÃ¥rdyr]] | ||
| - | [[Kategori:Pattedyr | + | [[Kategori:Pattedyr]] |
Nåværende revisjon fra 22. aug 2009 kl. 07:00
| Grevling | |
|---|---|
 Grevling | |
| Vitenskapelig(e) navn: | Meles meles |
| Norsk(e) navn: | Grevling |
| Hører til: | Mårdyrfamilien |
| Antall arter: | 1 |
| Habitat: | Terrestrisk |
| Utbredelse: | Se «Utbredelse» |
|
Underarter : |
|
Grevling (Meles meles) er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks.
Grevlingen er lett Ã¥ kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. NÃ¥r den gÃ¥r ut av hiet om vÃ¥ren kan grevlingen veie 7–9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt pÃ¥ opptil 30 kg før vinterdvalen.
Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark. De er også effektive mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk; brunsnegl.
Utbredelse
Levevis
Grevlingene lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men de kan i noen tilfeller være på mer enn 30 dyr. Klanen holder til i et territorium som dyrene forsvarer mot andre artsfeller. Territoriet blir markert ved duftmarkeringer med sekret fra noen kjertler som munner ut ved endetarmsåpningen, samt med urin og ekskrementer.
Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har et eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandingsskog, helst med tett vegetasjon. Hiet kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og enger eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år.
Grevlinger er hovedsakelig aktive om natten. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i Norge, og uteaktiviteten er minimal.
Hunnen er kjønnsmoden i treÃ¥rsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettÃ¥rig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet gÃ¥r det mellom to og Ã¥tte mÃ¥neder før eggene setter seg fast i livmoren for Ã¥ utvikles. Dette kalles en embryonisk diapause. NÃ¥r eggene har satt seg fast, gÃ¥r det ca. to mÃ¥neder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i januar–mars i kull pÃ¥ to–seks unger.
Eksterne lenker
| Commons: Meles meles – bilder, video eller lyd |
- Fakta om grevling - fra NINA
- badgers.org
