Breiflabb

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
Admin (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: {{Taksoboks | bilde=Breiflabb.jpg | bildetekst=Breiflabb | norsknavn=breiflabb, <br />marulke, <br />sjødjevel | vitenskapsnavn=''Lophius piscatorius'' | overgrupper=''Lophius'', <br />[[b…)

Nåværende revisjon fra 30. jul 2009 kl. 08:42

Breiflabb
Breiflabb
Breiflabb
Vitenskapelig(e)
navn:
Lophius piscatorius
Norsk(e) navn: breiflabb,
marulke,
sjødjevel
Hører til: Lophius,
breiflabbfamilien,
marulker
Antall arter:
Habitat: havbunn
Utbredelse: nordøst i Atlanterhavet

Underarter:


Breiflabb (Lophius piscatorius) eller marulke, er en rovfisk i breiflabbfamilien. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».

Innhold

Beskrivelse

Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 78 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken. Norsk sportsfiskerekord er pÃ¥ 57,50 kg. Det er fanget eksemplarer pÃ¥ over 70 kilo.[1] [2] [3]


Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen.

Adferd

Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra fjæra og ned mot 2000m. Trivest best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.

Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre fisker er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende fugler.

Under gytingen pÃ¥ vÃ¥ren trekker breiflabben ned pÃ¥ store dyp. NÃ¥r eggene er nyklekte henger de sammen i lange gelaktige bÃ¥nd pÃ¥ opptil 10 m som flyter opp mot overflaten. Yngelen lever pelagisk frem til den er omtrent 6 cm, da søker den mot bunnen.

Utbredelse

Breiflabb er vanlig øst i Atlanteren fra Vest-Afrika og nordover til Barentshavet, i Middelhavet og Svartehavet. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig langs hele kysten.

Økonomisk betydning

Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en ufisk som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt fiske etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

Insulin ble første gang isolert fra bukspyttkjertelen til breiflabb.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Commons Commons: Lophius piscatorius – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy