Kolmule
Fra Villmark
| Linje 63: | Linje 63: | ||
| + | . | ||
| + | [[en:Blue whiting]] | ||
| - | + | . | |
| - | + | ||
| - | + | ||
| - | + | ||
| - | + | ||
| - | + | ||
[[sv:Kolmule]] | [[sv:Kolmule]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. aug 2009 kl. 23:15
| Kolmule | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: | Micromesistius poutassou |
| Norsk(e) navn: | kolmule |
| Hører til: | torskefamilien, torskefisker, strålefinnede fisker |
| Antall arter: | |
| Habitat: | hav mellom 200 og 500 m |
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren og Middelhavet |
|
Underarter : |
|
Kolmule (Micromesistius poutassou) er en fiskart i torskefamilien. Navnet kommer av at den er svart i munnhulen.
Innhold |
Utbredelse og habitat
Kolmulen finnes i nordlige deler av Atlanterhavet, hovedsakelig i øst, og i Middelhavet øst til Adriaterhavet. Den finnes fra overflaten og ned til 700 meters dyp, nær bunnen om dagen og nærmere overflaten om natten. I Norge finnes kolmule langs hele kysten, men er mest vanlig sør for Trøndelag.
Beskrivelse
Kolmulen har en slank kropp med tre ryggfinner og to gattfinner. Første ryggfinne har 12-14 bløtstråler, den andre har 12-14 bløtstråler og den tredje 23-26. Avstanden mellom ryggfinnene er forholdsvis stor. Første gattfinne har 33-39 bløtstråler og den andre har 24-27 bløtstråler. Kolmulen har underbitt og mangler skjeggtråd. Fargen er blågrå på ryggen og sølvgrå på sidene og buken. Sidelinjen er mørk og tydelig langs hele kroppen. Kolmulen blir inntil 50 cm lang og 800 gram.
Økonomisk betydning
Kolmule har de siden 1970-årene blitt en stadig viktigere industrifisk. Fisket foregår hovedsakelig med trål og i 2004 ble det satt ny fangstrekord med 2,4 millioner tonn på verdensbasis[1].
Referanser
Litteratur
- (2005) Aschehougs store fiskebok, 5. utg. – Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- (2008) Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 5. utg. – KOM Forlag, Kristiansund. ISBN 978-82-92495-58-9.
Eksterne lenker
- Fishbase om kolmule - Besøkt 18. november 2007.
- Havforskningsinstituttets faktaside.
