Lodde
Fra Villmark
(Ny side: {{Taksoboks | bilde=Lodde.jpg | bildetekst= | norsknavn=lodde | vitenskapsnavn=''Mallotus villosus'' | overgrupper=krøkler, <br />krøklefisker}} {{Taksoboks-art | habitat=hav | ut…)
Nyere redigering ?
Versjonen fra 2. aug 2009 kl. 23:40
| Lodde | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: | Mallotus villosus |
| Norsk(e) navn: | lodde |
| Hører til: | krøkler, krøklefisker |
| Antall arter: | |
| Habitat: | hav |
| Utbredelse: | arktiskt sirkumpolar |
|
Underarter : |
|
Lodde (Mallotus villosus) er en fiskeart i gruppen krøkler. Den kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt faks-lodde) i gytetida får «hårete» skjell (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90%) dødelighet etter gyting.
Lodde er en arktisk art. Selv om det i Norge finnes lokale loddebestander langs kysten i nord-Norge er det først og fremst i de artiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av nord-Norge for å gyte. Lodda gyter på 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn, og klistrer eggene fast til underlaget. Eggene utvikler seg på bunnen; etter klekking i mai/juni siger de nyklekte loddelarvene utover i Barentshavet. Lodda er i svært dårig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting. Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden, og er også et viktig byttedyr for grønlandssel og sjøfugl som krykkje.
Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i sildefisket i 1969. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i 1977. Fram til bestandssammenbruddet i 1985 lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt 1987-1990 og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i 1985 antas å ha sammenheng med veksten i bestanden av norsk vårgytende sild og innstrømming av store mengder sildeyngel til Barentshavet i 1983. Silda blir i Barnetshavet til den er omlag tre år gammel, og det var derfor store mengder 1-2-årig sild i 1984 og 1985. Når loddelarvene seg ut fra kysten i løpet av sommeren, ble de utsatt for så stor predasjon fra 1-2 årig sild og fra torskeyngel at rekrutteringen var tilnærmet null. Siden lodda dør etter gyting førte dette til at bestanden sank med 96% i løpet av kun to år (fra 3 millioner tonn i 1984 til 0.1 millioner tonn i 1986). Gode oppvekstvilkår for sildeyngel og påfølgende innstrømming av sildelarver har funnet sted flere ganger i årene etter 1983, og har hatt en tendens til å forårsake sammenbrudd i loddebestanden. Slike sammenbrudd skjedde i 1993 og 2003 og førte til at fisket ble stengt i årene 1994-1998 og 2004-2008. Fisket etter lodde ble gjenåpnet 26. januar 2009 med en total kvoten er på 390 000 tonn fordelt mellom Norge og Russland.[1] Norge har 60% og Russland 40%. 10 000 tonn av totalkvoten er avsatt til forskning etter samme fordelingsnøkkel.
Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde av god kvalitet er særlig etterspurt i det japanske markedet, men også i Russland og Ukraina. I år med mye fiske blir mesteparten av lodda brukt som industrifisk, dvs. i produksjon av fiskeolje og fiskemel.
Referanser
- ↑ Loddefisket settes i gang kl 15:00. Fiskeribladet Fiskaren (26. januar 2009). Besøkt 27. januar 2009.
Litteratur
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
