Jordløpere

Fra Villmark

Versjonen fra 9. aug 2009 kl. 19:32

bildetekst=Carabus auratus med bytte (en mark)|260px|Jordløpere]]

Jordløpere (Carabinae) er en gruppe av middels store til store løpebiller som omfatter mange vanlige og velkjente arter, men også noen sjeldne og truede. Jordløperne er ofte forholdsvis tallrike i skog og hager. De har et allsidig kosthold som inkluderer snegler, mark, insekter og åtsler.

Utseende

Middelsstore til store (ca. 10 - 70 mm) biller med avlang kroppsform og lange bein. På farge er de vanligvis enten svarte eller metalliske. De har store, framoverstrakte mandibler (overkjever) og lange, trådformede, 11-leddete antenner. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, mer eller mindre firkantet med markerte bakhjørner og markert siderand som ofte er i en kontrasterende farge. Dekkvingene er hvelvede, glatte, med eller uten punktrader, ofte med rader av avlange groper eller knøler. De fleste har tilbakedannede flygevinger og kan ikke fly. Beina er lange og tynne. Larvene er store og kraftige, mørke på farge, med kraftige, fremoverrettede kjever og korte bein, bakerst med et par korte halevedheng. Slekten Cychrus er nærmest pæreformet, hodet og munndelene er forlengede.

Levevis

Mange jordløpere er nærmest altetende når det gjelder animalsk materiale. De spiser mark, snegler, det de måtte få tak i av insekter og også åtsler. Vanlig jordløper (Carabus nemoralis) ser ut til å spise mange snegler og kan kanskje være en viktig naturlig fiende for skadearten Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus).

Lærløper, Carabus coriaceus, er den største arten som finnes i Norge og kan bli opptil 5 cm lang. Denne store, tunge og trege billen er ganske vanlig i løvskog og rikere barskog i Sør-Norge. Den er matt svart, og dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur. De voksne billene finner man helst på ettersommeren, og som de fleste medlemmene i denne slekten er de for det meste nattaktive.

Fiolett jordløper, Carabus violaceus, er en stor, svart art som lett kjennes på at sidekantene av brystskjoldet og dekkvingene er metallisk fiolette. Dekkvingene mangler lengdestriper. Vanlig over det meste av landet. Den er noe slankere og raskere enn lærløperen. To andre vanlige arter som ligner er Carabus glabratus som mangler den fiolette sidestripen, og Carabus problematicus, som ofte har metallisk sidestripe men som har et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet.

Vanlig jordløper, Carabus nemoralis, er vanlig i byparker og på dyrket mark. Den ligner fiolett jordløper, men er litt mindre og bredere, og dekkvingene har lett metallglans og lengderekker av punktgroper. Denne arten ser ut til å være et viktig rovdyr som blant annet spiser mange snegler som ellers kunne gjort skade i åkre og hager. Det finnes også mange andre, store arter i slekten Carabus.

Larverøvere, Calosoma spp., er store, metalliske, litt flattrykte arter som klatrer rundt i trærne. De er viktige rovdyr som særlig spiser mange sommerfugl-åmer, og blir regnet som nyttedyr i skog. De to artene som er funnet i Norge er sjeldne og lever bare i sør, men minst én av dem finnes nord til Sognefjorden. De norske artene forekommer oftest knyttet til eik.

Cychrus caraboides er en middelsstor, mattsvart, nærmest pæreformet løpebille som er spesialisert på snegler. Hodet er sterkt forlenget, noe som hjelper billen til å nå inn i sneglehuset for å få fatt i sneglen. Vanlig i skog over hele landet.

Procerus gigas er Europas største løpebille, opptil 70 mm lang. Den finnes ikke i Norden. De spiser hovedsakelig snegler og de voksne kan leve flere år.

Systematisk inndeling med norske arter

Denne oversikten er mangelfull, denne gruppen med løpebiller er artsrik og her er stort sett bare de norske artene tatt med.

• Ordenen Biller, Coleoptera Carl von Linné, 1758
  • Underordenen Adephaga
    • Overfamilien Løpebiller og vannkalver, Caraboidea
      • Familien Løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
        • Underfamilie Jordløpere, Carabinae Latreille, 1802
          • Stammen Carabini Latreille, 1802
            • Slekten Carabus Carl von Linné, 1758 - 14 arter i Norge
              • Lærløper, Carabus coriaceus Carl von Linné, 1758
              • Fiolett jordløper, Carabus violaceus Carl von Linné, 1758
              • Carabus glabratus Paykull, 1790
              • Carabus problematicus Herbst, 1786
              • Vanlig jordløper, Carabus nemoralis Müller, 1764
              • Carabus hortensis Carl von Linné, 1758
              • Carabus clathratus Carl von Linné, 1761
              • Carabus granulatus Carl von Linné, 1758
              • Carabus nitens Carl von Linné, 1758
              • Carabus arvensis Herbst, 1784
              • Carabus auratus Carl von Linné, 1761
              • Carabus monilis Fabricius, 1792
              • Carabus cancellatus Illiger, 1798
              • Carabus convexus Fabricius, 1775
            • Slekten Larverøvere, Calosoma Weber, 1801 - to arter i Norge
              • Calosoma inquisitor (Carl von Linné, 1758)
              • Calosoma sycophanta (Carl von Linné, 1758) - ikke i Norge
              • Calosoma maderae (Fabricius, 1775)
            • Slekten Procerus Dejean, 1826 - ikke i Norden
              • Procerus gigas (Creutzer)
          • Stammen Cychrini Laporte de Castelnau, 1834
            • Slekten Cychrus Fabricius, 1794 - én norsk art
              • Cychrus caraboides (Carl von Linné, 1758)