Sandgravere

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
Admin (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: {{Taksoboks | navn= Sandgravere | bilde= broscus_cephalotes_oberseite.jpeg|thumb|300px | bildetekst= ''Broscus cephalotes'' | norsknavn= sandgravere | vitenskapsnavn= Broscinae, Brosci…)
Nyere redigering ?

Versjonen fra 9. aug 2009 kl. 21:35

Sandgravere
Fil:Broscus cephalotes oberseite.jpeg
Broscus cephalotes
Vitenskapelig(e)
navn:
Broscinae, Broscini
Norsk(e) navn: sandgravere
Hører til: løpebiller, [Adephaga,
biller,
insekter
Antall arter: 260,
to i Norge
Habitat: terrestrisk, i stor grad underjordisk
Utbredelse: tempererte og kalde områder på begge sider av Ekvator

Delgrupper:

Sandgravere (Broscinae) er en artsfattig gruppe av løpebiller som særlig finnes i sandete områder, der de lever som predatorer i utgravde ganger.

Innhold

Utbredelse

Disse billene finnes i tempererte og kalde områder både på den nordlige og den sørlige halvkulen, men de mangler i varme områder bortsett fra én slekt i Mexico. Det finnes bare to arter i Norge, ingen av dem vanlige. Størst artsmangfold har de på New Zealand der det finnes over 60 arter.

Utseende

Stor sett middelsstore, ofte 10 - 30 millimeter, avlnge, slanke biller, svarte på farge. Brystskjoldet (pronotum) er hjerteformet eller nærmest sirkelrundt, litt bredere enn hodet og litt bredere enn langt. Bakhjørnene er ikke markerte. Det er en kort «hals» (stilk eller innsnøring) mellom brystskjoldet og dekkvingene, men denne er mindre utpreget enn hos graveløpere (Scaritinae). Dekkvingene er avlange, nesten parallellsidige, med svake punktstriper.

Hodet er stort og bredt med små fasettøyne, overkjevene (mandiblene) er store og framstrakte. Antennene er korte til løpebiller å være (kortere enn hodet og brystskjoldet til sammen).

Beina er middels lange. Framleggene (protibiae) har et dypt innsnitt som de bruker til å rense antennene med.

Levevis

Sandgraverne er knyttet til områder med løs sandjord, der de graver tunneler der de sitter og venter på bytte, selv om de også kan spise noe åtsler og av og til litt plantekost.

Broscus cephalotes er den vanligste arten i slekten Broscus, den finnes også i Norge, hvor den lever på lysåpne, varme habitater, for eksempel tørrenger og sanddyner. Den kan være vanlig på dyrket mark på sandjord. Den andre arten som finnes i Norge,

Miscodera arctica er en holarktisk art, det vil si at den finnes både i Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika. Den lever i de nordlige områdene og noen steder i fjellene lenger sør, på sandige områder i og ved skog (særlig furuskog). Den synes spesielt å leve av larvene til pillebiller (Byrrhidae).

Systematisk inndeling

Systematikken følger Carabidae of the World [1]

Referanser

Eksterne lenker

Personlige verktøy