Bokhvete

Underarter:

Bokhvete eller buhvete (Fagopyrum esculentum og Fagopyrum tataricum eller vill bokhvete.) kommer av to ettårige urter i slireknefamilien. Plantene er relativt like og har saftig stengel, med hjerteformede litt spisse blader og rosa eller grønnhvite blomster som vokser i skjermlignende klaser. I Norge regnes den i dag som åker-ugress, og begge variantene vokser så langt nord som til Trøndelag. Den blir flere steder kalt «fattigmannshvete» og ble i sin tid dyrket i deler av Danmark og Skåne. F. esculentum blir foretrukket, fordi frøene er vesentlig større og dermed gir bedre utbytte.

Tross navnet, er bokhvete ikke i slekt med hvete. Det er faktisk ikke et kornslag i det hele tatt, men ei nøtt, og dessuten en fjern slekting av rabarbra. Navnet bokhvete skyldes trolig at nøttene ligner på bøkefrø.

Bokhvete er viltvoksende i Sibir og finnes forøvrig også i innlandet av Nordamerika. Den vokser også villig i områder i sentraleuropa som har for lite innhold av plantenæring for korndyrking (sandjord med tynt lag av matjord over).

Grynene (frøene) blir brukt i matlaging, enten som hele eller som mel. Hel bokhvete kan kokes som ris eller grøt. Kornene får en grautliknende konsistens under kokinga. Bretagne med sine galetter er ett eksempel på at anvendelse av bokhvete har lange tradisjoner. Også i andre land med karrig jordsmonn, finner en tradisjonelle retter.

Den har et høyt innhold av aminosyra lysin, og mye organisk bundet kalsium, jern, kalium, magnesium, silisium og fluor. Bokhvete er lett fordøyelig og velegnet som diettmat. Bokhvete inneholder ikke gluten.

En del mennesker er allergiske mot fargestoffet fagopyrin, som fins i ytterskallet til bokhveten. Man kan fjerne fagopyrinen ved å skylle bokhveten med kokt vann. Bokhveteallergi er ellers mest kjent hos dyr, som kan få hvite utslett i huden i sollys etter å ha spist av planten.

Commons: Fagopyrum esculentum – bilder, video eller lyd

sv:Bovete