Hvitveis

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)

Admin (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: {{Taksoboks | bilde=Anemone nemorosa0.jpg | bildetekst | norsknavn=hvitveis, kvitveis, hvitsymre | vitenskapsnavn=''Anemone nemorosa'' | overgrupper=symrer,<br /> [[soleiefamilien]…)
Nyere redigering ?

Versjonen fra 10. aug 2009 kl. 04:48

Hvitveis

Vitenskapelig(e) navn:	Anemone nemorosa
Norsk(e) navn:	hvitveis, kvitveis, hvitsymre
Hører til:	symrer, soleiefamilien
Antall arter:
Habitat:	skog og kratt
Utbredelse:	Europa
Underarter:

Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven.

Utseende

En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.

Spesifikasjoner

Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til [lomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.

Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Hvitveis vokser ofte på muldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.

Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.