Grønnsaker

Fra Villmark

Nåværende revisjon fra 16. aug 2009 kl. 09:09

Paprika

Purre

Grønnsaker er kulturplanter der deler av planten brukes rå, kokt eller stekt i matlaging på grunn av sin smak og sitt næringsinnhold. Ordet har ingen vitenskapelig, botanisk definisjon, og heller ikke i praktisk kokekunst har begrepet noe endelig og vedtatt innhold. Noen vil si at poteter, mais og sopp er grønnsaker - andre ikke. Det er heller ikke noe vedtatt skille mellom grønnsaker og frukt og mellom grønnsaker og kryddervekster.

Grønnsaker er rike på nyttige karbohydrater som et gir tilskudd av viktig energi til kroppen, samtidig som de tilfører nyttige kostfiber, mineraler og vitaminer. Grønnsaker gir volum til kosten og virker derfor mettende. De er saftige og tilfører maten sødme på en gunstig måte.

Grønnsakvekster

De delene av planten som brukes, er oppført etter navnet.

• Agurk (Cucumis sativa) - frukten
• Asparges (Asparagus officinalis) - underjordiske skudd
• Artisjokk (Cynara scolymus) - blomsterbunnen og begerbladene pÃ¥ blomsterknoppene
• Aubergin (Solanum melongena) - frukten
• Bladbete (Beta vulgaris) - rota
• BlomkÃ¥l (Brassica oleraceae var. botrytis) - blomstergreinene
• Bondebønne (Vicia faba) - frøene
• Brokkoli (Brassica oleraceae var. italica) - blomsterknoppene og blomsterstilkene
• Bønne (Phaseolus vulgaris) - frøene og fruktene
• Endivie (Cichorium endivia) - bladene
• Ert (Pisum sativum) - frøene, frukten kalles sukkerert
• Fenikkel (Foeniculum vulgare var. azoricum) - bladslirene og bladstengelen
• Grasløk (Allium schoenoprasum) - bladene
• GrønnkÃ¥l (Brassica oleracea var. acephala laciniata) - bladene
• Gulrot (Daucus carota) - rota
• HodekÃ¥l (Brassica oleraceae var. capitata) - bladene
• Hodesalat (Lactuca sativa var. capitata) - bladene
• Hvitløk (Allium sativum) - løken
• Issalat (Lactuca sativa var. capitata nidus jaggeri) - bladene
• Jordskokk (Helianthus tuberosus) - oppsvulmet jordstengel
• Karse (Lepidium sativum) - unge skudd
• Kepaløk, matløk (Allium cepa) - løken
• KinakÃ¥l (Brassica pekinensis) - bladene
• KnutekÃ¥l (Brassica oleracea var. gongylodes) - oppsvulmet stengel
• KÃ¥lrot (Brassica napus var. rapifera) - oppsvumlet jordstengel
• Linser (Lens culinaris) - frøene
• Luftløk (Allium cepa var. viviparum) - bladene, løk i jorda og i blomsten
• MÃ¥nedsreddik (Raphanus sativus var. radicula) - oppsvulmet jordstengel
• Bladbete (Beta vulgaris ssp. cicla) - bladene og bladstilken
• Nepe (Brassica rapa var. rapifera) - oppsvumlet jordstengel
• SellerikÃ¥l (Brassica chinensis) - langstrakt hode med blad
• Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum) - løken
• Vinterreddik (Raphanus sativus var. niger) - oppsvulmet jordstengel
• Paprika (Capsicum annuum) - frukten
• Pastinakk (Pastinaca sativa) - rota
• Pepo (Cucurbita pepo) - frukten
• Pepperrot (Armorarica rusticana) - rota
• Pipeløk (Allium fistulosum) - bladene
• Plukksalat (Lactuca sativa var. acephala) - bladene
• Purre (Allium ampeloprasum var. porrum) - bladslirene
• PyntekÃ¥l (Brassica oleracea var. acephala laciniata) - bladene
• Rabarbra (Rheum rhaponticum) - bladstilkene
• Reddik (Raphanus sativus var. niger) - rota
• RosenkÃ¥l (Brassica oleraceae var. gemmifera) - hoder i bladhjørnene oppover stammen
• Rødbete (Beta vulgaris ssp. esculenta var. conditiva) - rota
• RødkÃ¥l (Brassica oleraceae var. capitata rubra) - bladene
• Salat (Lactuca sativa) - bladene
• SavoykÃ¥l (Brassica oleraceae var. capitata sabauda) - bladene
• Selleri (Apium graveolens) - rota, bladstenglene
• Sikorisalat (Cichorium intybus var. foliosum) - bladene
• Spinat (Spinacia oleracea) - bladene
• SpisskÃ¥l (Brassica oleraceae var. capitata elliptica) - bladene
• Sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima) - roten
• Tomat (Solanum lycopersicum) - fruktene
• VÃ¥rløk (Allium ampeloprasum) - løken
• Skorsonerrot (Scorzonera hispanica) - rota