Ugler
Fra Villmark
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | {{Kopi|Wikipedia}} | ||
{{Taksoboks | {{Taksoboks | ||
| navn=Ugler | | navn=Ugler | ||
Linje 17: | Linje 18: | ||
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | <!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | ||
- | '''Ugler''' (Strigiformes) er en | + | '''Ugler''' (Strigiformes) er en orden med [[fugl]]er som består av cirka 220 arter fordelt på de to familiene egentlige ugler (Strigidae), og slørugler (Tytonidae). Kun 10 arter hekker i Norge (alle tilhører egentlige ugler og merket med stjerne i listen nederst på denne siden), men også [[tårnugle]] (slørugler) finnes her. |
- | De fleste uglene er nattaktive. De er, sammen med sine nærmeste slektninger [[Nattravner|nattravnene]], de eneste fuglene som utnytter nattemørket til å jage. Ugler jakter hovedsakelig på små [[pattedyr]], [[insekter]], og andre fugler, men noen arter har spesialisert seg på å jakte på [[fisk]]. De finnes på alle verdens landområder bortsett fra | + | De fleste uglene er nattaktive. De er, sammen med sine nærmeste slektninger [[Nattravner|nattravnene]], de eneste fuglene som utnytter nattemørket til å jage. Ugler jakter hovedsakelig på små [[pattedyr]], [[insekter]], og andre fugler, men noen arter har spesialisert seg på å jakte på [[fisk]]. De finnes på alle verdens landområder bortsett fra Antarktis, mesteparten av Grønland, og noen avsidesliggende øyer. |
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
[[Fil:Northern_Spotted_Owl.USFWS-thumb.jpg|150px|left|thumb|Flekkugle (''Strix occidentalis caurina'')]] | [[Fil:Northern_Spotted_Owl.USFWS-thumb.jpg|150px|left|thumb|Flekkugle (''Strix occidentalis caurina'')]] | ||
- | Ugler har store forovervendte øyne og ører, et [[Haukefugler|haukelignende]] nebb og vanligvis en iøynefallende sirkel av fjær rundt hvert øye. Ugler har | + | Ugler har store forovervendte øyne og ører, et [[Haukefugler|haukelignende]] nebb og vanligvis en iøynefallende sirkel av fjær rundt hvert øye. Ugler har kikkertsyn, og deres store øyne sitter fast i skallen, slik at de må snu hele hodet for å se andre veier. Til gjengjeld kan de snu hodet 270 grader til begge sidene. Ugler er langsynt, og kan dermed ikke se noe som er noen centimeter foren øynene deres. I lite lys, er langsynet deres utrolig bra. |
Mange ugler kan også jakte bare ved hjelp av hørselen i totalt mørke. Forskjellige uglearter lager forskjellige lyder, en av hver er godt gjenkjennbar, et utdratt «hoo». De store sirklene rundt øynene hjelper til å styre lyden som kommer langt borte fra, til ørene. På noen arter er faktisk ørene plassert usymmetrisk slik at den lettere skal kunne høre hvor lydene kommer fra. | Mange ugler kan også jakte bare ved hjelp av hørselen i totalt mørke. Forskjellige uglearter lager forskjellige lyder, en av hver er godt gjenkjennbar, et utdratt «hoo». De store sirklene rundt øynene hjelper til å styre lyden som kommer langt borte fra, til ørene. På noen arter er faktisk ørene plassert usymmetrisk slik at den lettere skal kunne høre hvor lydene kommer fra. | ||
Linje 41: | Linje 42: | ||
==Myter og lærdom== | ==Myter og lærdom== | ||
[[Fil:Owl at Night.jpg|thumb|left|150px|Høvdingugle (''Strix varia'') om natten<br />foto: Wing-Chi Poon]] | [[Fil:Owl at Night.jpg|thumb|left|150px|Høvdingugle (''Strix varia'') om natten<br />foto: Wing-Chi Poon]] | ||
- | I den vestlige verden, pleier ugler tradisjonelt å bli forbundet med visdom og kunnskap, og med den greske gudinnen | + | I den vestlige verden, pleier ugler tradisjonelt å bli forbundet med visdom og kunnskap, og med den greske gudinnen Athene. Det er på grunn av at Athene ble regnet som fuglegudinnen i gresk mytologi, og viste seg ofte i skikkelsen av en ugle. Athene var ikke bare gudinnen for visdom, men også gudinnen for kunst og ferdigheter. Med disse forbindelsene, ble ugler også symbol for læring, institusjoner for læring, og er en del av mange universiteters våpenskjold. Bibliotekarer som driver med dyresamling, samler av denne grunn ofte på ugler. |
- | I det gamle Egypt brukte man en «tegning» av en ugle som hieroglyfen for bokstaven «m», men de tegnet ofte denne hieroglyfen med brukkede ben for å holde fuglen vekk fra å våkne til liv og angripe. En annen gudinne som ugler også blir assosiert med er | + | I det gamle Egypt brukte man en «tegning» av en ugle som hieroglyfen for bokstaven «m», men de tegnet ofte denne hieroglyfen med brukkede ben for å holde fuglen vekk fra å våkne til liv og angripe. En annen gudinne som ugler også blir assosiert med er Akkadian Lilitu. |
I japansk kultur er fuglen symbol for døden, og å se en ugle regnes som et ondt varsel. Det er også tilfelle i italiensk og romersk kultur, der den sørgmodige lyden av en ugle spår dødsfall i nabolaget. Noen ganger kan de regnes som en lykkefugl. | I japansk kultur er fuglen symbol for døden, og å se en ugle regnes som et ondt varsel. Det er også tilfelle i italiensk og romersk kultur, der den sørgmodige lyden av en ugle spår dødsfall i nabolaget. Noen ganger kan de regnes som en lykkefugl. | ||
Linje 50: | Linje 51: | ||
==Systematisk inndeling== | ==Systematisk inndeling== | ||
- | De som hekker i | + | De som hekker i Norge er merket med *. |
* '''Ugler''' (Strigiformes) | * '''Ugler''' (Strigiformes) |
Versjonen fra 18. aug 2009 kl. 21:09
Ugler | |
---|---|
Haukugle, Surnia ulula | |
Vitenskapelig(e) navn: | Strigiformes |
Norsk(e) navn: | ugler |
Hører til: | fugler, virveldyr, ryggstrengdyr |
Antall arter: | ca 220 |
Habitat: | terrestrisk |
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
Delgrupper : |
Ugler (Strigiformes) er en orden med fugler som består av cirka 220 arter fordelt på de to familiene egentlige ugler (Strigidae), og slørugler (Tytonidae). Kun 10 arter hekker i Norge (alle tilhører egentlige ugler og merket med stjerne i listen nederst på denne siden), men også tårnugle (slørugler) finnes her.
De fleste uglene er nattaktive. De er, sammen med sine nærmeste slektninger nattravnene, de eneste fuglene som utnytter nattemørket til å jage. Ugler jakter hovedsakelig på små pattedyr, insekter, og andre fugler, men noen arter har spesialisert seg på å jakte på fisk. De finnes på alle verdens landområder bortsett fra Antarktis, mesteparten av Grønland, og noen avsidesliggende øyer.
Innhold |
Beskrivelse
Ugler har store forovervendte øyne og ører, et haukelignende nebb og vanligvis en iøynefallende sirkel av fjær rundt hvert øye. Ugler har kikkertsyn, og deres store øyne sitter fast i skallen, slik at de må snu hele hodet for å se andre veier. Til gjengjeld kan de snu hodet 270 grader til begge sidene. Ugler er langsynt, og kan dermed ikke se noe som er noen centimeter foren øynene deres. I lite lys, er langsynet deres utrolig bra.
Mange ugler kan også jakte bare ved hjelp av hørselen i totalt mørke. Forskjellige uglearter lager forskjellige lyder, en av hver er godt gjenkjennbar, et utdratt «hoo». De store sirklene rundt øynene hjelper til å styre lyden som kommer langt borte fra, til ørene. På noen arter er faktisk ørene plassert usymmetrisk slik at den lettere skal kunne høre hvor lydene kommer fra.
Uglens kraftige klør og skarpe nebb gjør det mulig for dem å rive byttet i stykker før de spiser det. Det meste av det uglen spiser blir derimot slukt helt.
De myke vingene gjør dem nesten umulig å høre når de flyr.
Adferd
Vitenskapsmenn som studerer dietten til uglene får god hjelp av at uglene pleier å gulpe opp de ufordøyelige delene av byttet (bein, skjell, pels etc.) som små kuler. Disse «ugle-kulene» inneholder mye materiale man kan studere, og selges ofte til skoler slik at biologi- og økologistudentene kan dissekere og analysere dem i øvingsoppgaver.
Ugleegg er hvite og nesten helt kuleformede, antall egg i et rede varierer fra noen få til opp mot et dusin alt etter arten. Redene er røft bygget, og kan finnes i trær, huler eller i uthus. De fleste uglene er aktive om natten, men noen arter som for eksempel pygmeugla, er også aktiv når det er lysere og jakter for det meste ved morgengry og ved skumring. Enkelte ugler, som prærieugla og snøugla, er også aktive om dagen.
De minste uglene inkluderer pygmeuglene, som kan bli så små som 13 cm i lengden med 32 cm vingespenn, og veier bare 50 g. De største uglene er ørnuglene, f.eks. kan hubroen bli opp til 71 cm lang, med vingespenn på litt over 2 meter, og veier rundt 4 kg.
Myter og lærdom
I den vestlige verden, pleier ugler tradisjonelt å bli forbundet med visdom og kunnskap, og med den greske gudinnen Athene. Det er på grunn av at Athene ble regnet som fuglegudinnen i gresk mytologi, og viste seg ofte i skikkelsen av en ugle. Athene var ikke bare gudinnen for visdom, men også gudinnen for kunst og ferdigheter. Med disse forbindelsene, ble ugler også symbol for læring, institusjoner for læring, og er en del av mange universiteters våpenskjold. Bibliotekarer som driver med dyresamling, samler av denne grunn ofte på ugler.
I det gamle Egypt brukte man en «tegning» av en ugle som hieroglyfen for bokstaven «m», men de tegnet ofte denne hieroglyfen med brukkede ben for å holde fuglen vekk fra å våkne til liv og angripe. En annen gudinne som ugler også blir assosiert med er Akkadian Lilitu.
I japansk kultur er fuglen symbol for døden, og å se en ugle regnes som et ondt varsel. Det er også tilfelle i italiensk og romersk kultur, der den sørgmodige lyden av en ugle spår dødsfall i nabolaget. Noen ganger kan de regnes som en lykkefugl.
Romerne betraktet også uglene som begravelsesfugler pga. deres nattlige aktiviteter, og det at de har redene sine så langt utenfor rekkevidde. Derfor ble det å se en ugle regnet som et dårlig varsel. Vampyrfortellingene deres var delvis basert på uglene.
Systematisk inndeling
De som hekker i Norge er merket med *.
- Ugler (Strigiformes)
- Egentlige ugler (Strigidae)
- Aegolius
- Kanelugle (Aegolius ridgwayi)
- Perleugle* (Aegolius funereus)
- Slipeugle (Aegolius acadicus)
- Svartbrynugle (Aegolius harrisii)
- Asio
- Fjellhornugle (Asio abyssinicus)
- Gasserhornugle (Asio madagascariensis)
- Gressugle (Asio capensis)
- Hornugle* (Asio otus)
- Jordugle* (Asio flammeus)
- Styxugle (Asio stygius)
- Athene
- Graveugle (Athene cunicularia)
- Karmaugle (Athene blewitti)
- Kirkeugle (Athene noctua)
- Tempelugle (Athene brama)
- Bubo
- Amerikahubro (Bubo virginianus)
- Bengalhubro (Bubo bengalensis)
- Billehubro (Bubo leucostictus)
- Braminhubro (Bubo coromandus)
- Brunfiskeugle (Bubo zeylonensis)
- Bubo magellanicus
- Flekkhubro (Bubo africanus)
- Gråhubro (Bubo lacteus)
- Herkuleshubro (Bubo shelleyi)
- Hubro* (Bubo bubo)
- Kopjehubro (Bubo capensis)
- Malayfiskeugle (Bubo ketupu)
- Malayhubro (Bubo sumatranus)
- Nordfiskeugle (Bubo blakistoni)
- Rustfiskeugle (Bubo flavipes)
- Rusthubro (Bubo philippensis)
- Skoghubro (Bubo nipalensis)
- Småhubro (Bubo poensis)
- Snøugle* (Bubo scandiacus)
- Usambarahubro (Bubo vosseleri)
- Ørkenhubro (Bubo ascalaphus)
- Glaucidium
- Bantuugle (Glaucidium ngamiense)
- Dvergugle (Glaucidium capense)
- Gnomugle (Glaucidium gnoma)
- Gråhodeugle (Glaucidium tephronotum)
- Indiaugle (Glaucidium radiatum)
- Janusugle (Glaucidium brodiei)
- Javagjøkugle (Glaucidium castanopterum)
- Jungelugle (Glaucidium hardyi)
- Knøttugle (Glaucidium minutissimum)
- Kubaugle (Glaucidium siju)
- Oreadeugle (Glaucidium jardinii)
- Orientgjøkugle (Glaucidium cuculoides)
- Peruugle (Glaucidium peruanum)
- Pygméugle (Glaucidium castaneum)
- Savanneugle (Glaucidium perlatum)
- Singaleserugle (Glaucidium castanonotum)
- Skarabidugle (Glaucidium sjostedti)
- Skjellgranugle (Glaucidium nanum)
- Spurveugle* (Glaucidium passerinum)
- Swahiliugle (Glaucidium scheffleri)
- Tusseugle (Glaucidium californicum)
- Tutsiugle (Glaucidium albertinum)
- Yungasugle (Glaucidium bolivianum)
- Øgleugle (Glaucidium brasilianum)
- Gymnoglaux
- Gulbeinugle (Gymnoglaux lawrencii)
- Jubula
- Mankeugle (Jubula lettii)
- Lophostrix
- Hvittoppugle (Lophostrix cristata)
- Megascops
- Amazonugle (Megascops watsonii)
- Andesugle (Megascops albogularis)
- Balsasugle (Megascops seductus)
- Duskugle (Megascops sanctaecatarinae)
- Guatemalaugle (Megascops barbarus)
- Indianerugle (Megascops atricapillus)
- Inkaugle (Megascops marshalli)
- Krattugle (Megascops cooperi)
- Lundugle (Megascops asio)
- Maranonugle (Megascops roboratus)
- Colombiaugle (Megascops colombianus)
- Mestisugle (Megascops guatemalae)
- Megascops lambi
- Napougle (Megascops napensis)
- Lojaugle (Megascops petersoni)
- Roraimaugle (Megascops roraimae)
- Megascops usta
- Morseugle (Megascops trichopsis)
- Mønsterugle (Megascops vermiculatus)
- Panamaugle (Megascops clarkii)
- Puertoricougle (Megascops nudipes)
- Quechuaugle (Megascops koepckeae)
- Saltaugle (Megascops hoyi)
- Totemugle (Megascops kennicottii)
- Tropeugle (Megascops choliba)
- TÃ¥keugle (Megascops ingens)
- Micrathene
- Alveugle (Micrathene whitneyi)
- Mimizuku
- Dråpeugle (Mimizuku gurneyi)
- Nesasio
- Kampugle (Nesasio solomonensis)
- Ninox
- Alvefalkugle (Ninox odiosa)
- Andamanfalkugle (Ninox affinis)
- Bismarckfalkugle (Ninox variegata)
- Bjeffeugle (Ninox connivens)
- Boobookugle (Ninox boobook)
- Filippinerfalkugle (Ninox philippensis)
- Gasserfalkugle (Ninox superciliaris)
- Hekseugle (Ninox theomacha)
- Manusfalkugle (Ninox meeki)
- Molukkfalkugle (Ninox squamipila)
- Nattsvermerugle (Ninox novaeseelandiae)
- Okerfalkugle (Ninox ochracea)
- Orientfalkugle (Ninox scutulata)
- Rustfalkugle (Ninox rufa)
- Salomonfalkugle (Ninox jacquinoti)
- Sulawesifalkugle (Ninox punctulata)
- Sumbafalkugle (Ninox rudolfi)
- VÃ¥kugle (Ninox strenua)
- Otus
- Akasieugle (Otus senegalensis)
- Andamanugle (Otus balli)
- Anjouanugle (Otus capnodes)
- Bambusugle (Otus silvicola)
- Dverghornugle (Otus scops)
- Epifyttugle (Otus icterorhynchus)
- Filippinerugle (Otus megalotis)
- Flammeugle (Otus flammeolus)
- Floresugle (Otus alfredi)
- Hammerugle (Otus spilocephalus)
- Hvitpanneugle (Otus sagittatus)
- Javaugle (Otus angelinae)
- Komoreugle (Otus pauliani)
- Krageugle (Otus lempiji)
- Landsbyugle (Otus bakkamoena)
- Luzonugle (Otus longicornis)
- Madagaskarugle (Otus rutilus)
- Mahéugle (Otus insularis)
- Mentawaiugle (Otus mentawi)
- Mindanaougle (Otus mirus)
- Mindorougle (Otus mindorensis)
- Orientugle (Otus sunia)
- Nikobarugle (Otus alius)
- Biakugle (Otus beccarii)
- Sangiheugle (Otus collari)
- Engganougle (Otus enganensis)
- Halsbåndugle (Otus lettia)
- Torotorokaugle (Otus madagascariensis)
- Mayotteugle (Otus mayottensis)
- Mohéliugle (Otus moheliensis)
- Pembaugle (Otus pembaensis)
- Kamiugle (Otus semitorques)
- Serendibugle (Otus thilohoffmannii)
- Palawanugle (Otus fuliginosus)
- Rajaugle (Otus brookii)
- Ravineugle (Otus brucei)
- Rustugle (Otus rufescens)
- Ryukyuugle (Otus elegans)
- Saotoméugle (Otus hartlaubi)
- Simeulueugle (Otus umbra)
- Sokokeugle (Otus ireneae)
- Sulawesiugle (Otus manadensis)
- Suluugle (Otus mantananensis)
- Trollugle (Otus magicus)
- Pseudoscops
- Jamaicaugle (Pseudoscops grammicus)
- Stripeugle (Pseudoscops clamator)
- Ptilopsis
- Hvitfjesugle (Ptilopsis leucotis)
- Ptilopsis granti
- Pulsatrix
- Brilleugle (Pulsatrix perspicillata)
- Gulbrynugle (Pulsatrix koeniswaldiana)
- Rustkinnugle (Pulsatrix melanota)
- Pyrroglaux
- Palauugle (Pyrroglaux podarginus)
- Sceloglaux
- Latterugle†(Sceloglaux albifacies)
- Scotopelia
- Galleriflodugle (Scotopelia bouvieri)
- Liberiaflodugle (Scotopelia ussheri)
- Storflodugle (Scotopelia peli)
- Strix
- Argentinaugle (Strix rufipes)
- Brunlinjeugle (Strix leptogrammica)
- Brynjeugle (Strix albitarsus)
- Demonugle (Strix virgata)
- Flekkugle (Strix occidentalis)
- Gitterugle (Strix huhula)
- Gulfjesugle (Strix seloputo)
- Hinduugle (Strix ocellata)
- Høvdingugle (Strix varia)
- Kattugle* (Strix aluco)
- Klippeugle (Strix butleri)
- Lappugle* (Strix nebulosa)
- Mayaugle (Strix fulvescens)
- Panugle (Strix woodfordii)
- Paranaugle (Strix hylophila)
- Sichuanugle (Strix davidi)
- Slagugle* (Strix uralensis)
- Sotugle (Strix nigrolineata)
- Surnia
- Haukugle* (Surnia ulula)
- Uroglaux
- Papuaugle (Uroglaux dimorpha)
- Xenoglaux
- Kinnskjeggugle (Xenoglaux loweryi)
- Aegolius
- Slørugler (Tytonidae)
- Phodilus
- Hornslørugle (Phodilus badius)
- Tyto
- Engslørugle (Tyto longimembris)
- Fantomslørugle (Tyto multipunctata)
- Gresslørugle (Tyto capensis)
- Gullslørugle (Tyto aurantia)
- Hispaniolaslørugle (Tyto glaucops)
- Kivuslørugle (Tyto prigoginei)
- Manusslørugle (Tyto manusi)
- Okerslørugle (Tyto soumagnei)
- Sotslørugle (Tyto tenebricosa)
- Storslørugle (Tyto novaehollandiae)
- Sulawesislørugle (Tyto rosenbergii)
- Taliabuslørugle (Tyto nigrobrunnea)
- Tanimbarslørugle (Tyto sororcula)
- Tasmanslørugle (Tyto castanops)
- Tyto deroepstorffi
- Minahasaslørugle (Tyto inexspectata)
- TÃ¥rnugle (Tyto alba)
- Phodilus
- Egentlige ugler (Strigidae)
Litteratur
- VERDENS DYRELIV, N.W.DAMM & SØN AS 2002, ISBN 82-496-0037-1
- Fugler i naturen - Skog, park og hage, Lars Jonsson, Cappelen Forlag, 1976, ISBN 82-02-03599-6
Eksterne lenker
Commons: Kategori:Strigiformes – bilder, video eller lyd |