Fra Villmark

---

Versjonen fra 22. aug 2009 kl. 05:52

Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske gjenstander som krystaller.

Det eksisterer ingen enkeltfaktor som definierer alt liv. De fleste definisjoner er en samling av flere kriterier. De valigste kriteriene som inngår er:

• metabolisme (Levende organismer forbruker noe og lager avfalsstoffer)
• Evnen til formering
• Evnen til Ã¥ tilpasse seg til miljøbetingelsen (evolusjon).

Liv er knyttet til komplekse kjemiske strukturer og forutsetter en stoff- og energiflyt fra og til omgivelsene. I og med at vi bare kjenner til livsformer på jorden, og at man derfor ikke kan vite sikkert hva som kjennetegner liv generelt og hva som er særtrekk for jordisk liv, er det best å redegjøre for disse to fenomenene hver for seg.

Ordet «livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller symbolsk om den menneskelige tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til døden.

Innhold 1 Liv på jorden 1.1 Fellestrekk 1.2 Inndeling 1.3 Er virus liv? 2 Utenomjordisk liv 2.1 Eksistens 2.2 Fellestrekk 3 Kunstig liv 4 Referanser 5 Eksterne lenker

Liv på jorden

Liv på jorden
Soldyr (eukaryoter)
Norsk(e) navn:	liv pÃ¥ jorden, organismer, (jordisk) liv
Vitenskapelig(e) navn:	Vita
Antall arter:	1 800 000
Habitat:	alle tenkelige og diverse utenkelige miljøer
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	arkebakterier bakterier eukaryoter

|}

Fellestrekk

Alle livsformer på jorden går tilbake på én felles stamform. Noen av denne organismens egenskaper er bevart som universelle homologier hos alle livsformer som fins i dag:

Livet på jorden er knyttet til vann og hydrokarbonforbindelser. Livsformene er bygget opp av celler. (I noen grupper blir cellemembranen imidlertid oppløst.) Alle livsformer på jorden deler dessuten noen celleorganeller, bl.a. ribosomer.

Til slutt benytter alle jordiske livsformer seg av den samme genetiske koden. Det vil si at «oversettelsen» fra RNA eller DNA til proteiner følger den samme oppskriften. Enkelte endringer i koden har skjedd i løpet av livets evolusjon, men alle former kan enkelt avledes av én opprinnelig kode.

Noen av disse egenskapene kan være nødvendige for liv, mens andre (som den genetiske koden) er mer eller mindre tilfeldige særtrekk ved jordisk liv. Å skille mellom dette er som sagt ingen enkel sak.

Inndeling

Dagens livsformer hører til bakterier, arkebakterier og eukaryoter. De sistnevnte omfatter bl.a. dyr, planter og sopp.

Nærmere to millioner arter av organismer er kjent for vitenskapen. Det totale tallet nÃ¥levende arter er imidlertid det mangedobbelte av dette tallet – ifølge noen estimater eksisterer minst 100 millioner ulike arter. Disse nÃ¥levende artene utgjør i sin tur bare en brøkdel av livsformene som har funnets pÃ¥ jorden gjennom tidenes løp. Sannsynligvis har minst 99 % av alle arter dødd ut, slik at ti milliarder arter kan ses pÃ¥ som en nedre grense for det totale antallet livsformer som fantes og fins pÃ¥ jorden.

Dette stamtreet viser slektskapsforholdene mellom de basale grenene i «livets tre».

Man ser bl.a. at vi (eukaryotene) er nærmere beslektet med arkebakterier enn med bakterier (og omvendt – at arkebakterier er nærmere beslektet med oss enn med bakterier).

Dagens systematikk deler livsformene inn i fem eller seks «riker»:^[1]

• Prokaryoter:
  • Bakterier (Bacteria, Eubacteria)
  • Arkebakterier (Archaea)^[2]
  • Eukaryoter:
    • Protister (Protista)
    • Planter (Plantae)
    • Sopp (Fungi)
    • Dyr (Animalia)

Inndelingen og grupperingene er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna^[3] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer^[4] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr.

Er virus liv?

Virus betegnes ofte som mikroorganismer, mens det i andre sammenhenger påpekes at virus ikke er liv. At virus ikke skal være liv, bygger på en streng tolkning av en definisjon på liv som forutsetter stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser. En slik tolkning er imidlertid nominalistisk og vanskelig å forene med evolusjonsteorien. Dette fordi man i dag mener at virus har oppstått fra andre livsformer gjennom sekundær forenkling. Virus er nemlig avhengig av andre livsformer for å formere seg, og kan derfor ikke fremstille en tidlig eller primitiv «nesten-livsform». Virus kan rett og slett ikke ha eksistert før livet hadde oppstått, og må derfor ha oppstått fra mer komplekse organismer (sannsynligvis flere ganger uavhengig av hverandre).

Dermed blir det veldig kunstig Ã¥ ville ekskludere noen av grenene i «livets tre». For det andre har virus i en viss forstand stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon pÃ¥ miljøinnflytelser – bare pÃ¥ litt andre mÃ¥ter enn andre organismer: NÃ¥r nye virus «bygges» av vertscellen, kan viruset sies Ã¥ vokse og Ã¥ oppleve stoffskifte (om enn drevet av vertscellen). Reaksjon pÃ¥ miljøinnflytelser fins ikke i form av atferd, men virus har i hvert fall evnen til Ã¥ infisere vertsceller. Dette innebærer nødvendigvis at viruset «responderer» til kjensgjerningen at det har kommet i nærheten av en vertscelle. Det viktigste argumentet er imidlertid at virus kan evolvere, altsÃ¥ gjennomgÃ¥ biologisk evolusjon.

Som man ser, er flere tolkninger mulige. Dette kommer av at alle overganger i naturen, selv de mellom levende og død materie, er flytende; og at alle definisjoner nødvendigvis bærer en porsjon vilkårlighet i seg. Det samme problemet oppstår når man vil definere utenomjordisk liv (se nede).

Utenomjordisk liv

Eksistens

Vitenskapen som undersøker betingelsene for utenomjordisk eller ekstraterrestrisk liv, heter astrobiologi. Så langt kjenner man ikke til liv utenfor jorden. Mange vitenskapsfolk antar imidlertid at sannsynligheten for liv andre steder i universet er nokså stor. Den første grunnen til dette er at de fleste stjerner antakeligvis har opptil flere planeter (selv om bare et fåtall har blitt observert). Derfor må det finnes mange steder i universet der forholdene ligger til rette for liv. For det andre tok det maksimalt noen hundre millioner år fra miljøet på jorden ble «levelig» til det faktisk hadde oppstått liv her. Dette kan tyde på at liv oppstår nokså fort når forholdene ligger til rette for det.

Fellestrekk

Som sagt er det vanskelig å fastslå fellestrekk for alt liv i universet når man bare kjenner til jordens vann- og karbonbaserte liv. Til en viss grad vil det også være et skjønnsspørsmål å avgjøre om et visst fenomen skal kalles liv eller ikke.

Mange biologer ser på evolverbarhet som en brukbar definisjon på liv. Det vil si at enheter må kunne gjennomgå evolusjon for å kunne omtales som levende. Dette innebærer at alle livsformer i universet kan formere seg, har en form for arv (som ikke trenger å være DNA- eller RNA-basert), og kan tilpasse seg til miljøbetingelsene.

Kunstig liv

Aksepterer man evolverbarhet som definisjon på liv (se over), vil man oppdage at det fins flere fenomener også på jorden som må betegnes som liv, selv om de vanligvis ikke omtales som levende. To ikke-biologiske fenomener som er evolverbare, er dataprogrammer og ideer. For å kunne skille mellom disse og «biologisk liv», kan disse fenomenene omtales som kunstig liv.

Datavirus er et eksempel på dataprogrammer som har evnen til å spre seg selv til nye «verter» (datamaskiner). I tillegg har de en form for arv (kopiering av sin egen kildekode). Til slutt tillater denne formen for arv «mutasjoner» (stokastiske kopieringsfeil). Datavirus har altså alle egenskaper som skal til for å kunne oppleve eller gjennomgå evolusjon.

Richard Dawkins var blant de første som argumenterte at ideer er en tredje form for evolverbar enhet. Han innførte ordet mem for slike enheter. Memer er all informasjon som kan spres og lagres. Eksempler er moter, melodier, språk, teorier, religioner, teknologier osv. Felles for disse er at de kan lagres (i hukommelsen, på papir, på harddisken osv.), at de kan gis videre til andre individer som bruker/husker/viderefører dem (= memenes «forplantning»), at de kan endre seg over tid (= memenes «mutasjoner»), og at noen memer dukker under i «memenes naturlige seleksjon» (moter blir avleggs, melodier glemmes, språk dør ut, teorier forkastes osv.). Dermed har også memer evnen til evolusjon og egenskaper som ligner på liv.

Referanser

Eksterne lenker

• SlÃ¥ opp ordet «liv» i norske ordbøker: Mal:Ordbok-søk
• Levende - hva er det? Fra forskning.no