Regn
Fra Villmark
| Linje 30: | Linje 30: | ||
[[Kategori:Nedbør]] | [[Kategori:Nedbør]] | ||
| + | [[Kategori:Natur]] | ||
Versjonen fra 23. aug 2009 kl. 09:04
Jada masa, denne artikkelen handler om Regn.
Hva? Er det ikke det du leter etter? Ædda-Bædda!
Prøv flere alternativer da vel:
Nedbør.
Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg. Regn opptrer når vanndråper faller mot jordoverflaten fra skyer. Ikke alt regn når jordoverflaten, da noe fordamper når det faller gjennom tørr luft.
Regn i naturen
Regn har en stor rolle i vannets kretsløp, der fuktighet fra havet fordamper og kondenserer til skyer, for så å falle tilbake til jorden som nedbør, og til slutt renner tilbake igjen til havet via elver. En liten del av vanndampen i luften kjommer også fra vegetasjon.
Regnmengden blir målt med en nedbørsmåler, og vanligvis uttrykt i millimeter. Nedbøren blir målt i løpet av en tidsperiode, som regel 12 eller 24 timer (et nedbørsdøgn). Dersom det kommer 1 mm regn på 1000 m2 tilsvarer det 1 m3 eller 1 tonn vann. 1 mm regn fordelt på en kvadratmeter er altså 1 liter vatn. I Norge blir nedbørmålerne tømt til faste tider hver dag og vidareformidlet til Meteorologisk Institutt. I tillegg har man automatiske nedbørmålere (Pluviometer) som registrerer nedbøren fortløpende.
Fallende regndrÃ¥per blir ofte tegnet som en tÃ¥re — runde i bunnen og smalere pÃ¥ toppen — men dette er ikke riktig. Bare drÃ¥per som drypper fra et legeme er tÃ¥reformet i det de blir dannet. SmÃ¥ regndrÃ¥per er nesten runde, mens større drÃ¥per er helt flate med samme form som en hamburger. Svært store regndrÃ¥per har form som en fallskjerm. Philipp Lenard studerte formen pÃ¥ regndrÃ¥per i 1898. Han fant ut at smÃ¥ regndrÃ¥per (mindre enn 2 mm i diameter) var sÃ¥ godt som sfæriske, og jo større de ble (til omtrent 5 mm i diameter) jo flatere ble de. Ble de større enn 5 mm ble de ustabile og delte seg opp. I snitt er regndrÃ¥per 1 til 2 mm i diameter. De største regndrÃ¥pene som er registrert var sÃ¥ store som 10 mm. Det var i Brasil og pÃ¥ Marshalløyene i 2004. Dette ble forklart ved kondensasjon pÃ¥ store røykpartikler eller ved kollisjon mellom drÃ¥per i smÃ¥ omrÃ¥der med store mengder flytende vann.
Regndråper treffer bakken med sin terminalfart, som øker med dråpestørrelsen. I havnivå uten vind vil yr med dråpestørrelse på 0,5 mm ha en fart på omtrent 2 m/s, mens dråper på 5 mm har en fart på rundt 9 m/s.
Generelt har regn en pH like under 6. Dette kommer av at atmosfærisk karbondioksid blir løst opp i vanndråpene og danner små mengder med kullsyre, som senker pH-verdien. I enkelte ørkenområder kan støv i luften føre til kalsiumkarbonat i dråpene som nøytraliserer syren, slik at regndråpene kan bli nøytrale og til og med basiske. Regn med pH under 5,6 blir regnet som sur nedbør.
Av og til kan man merke at det regner kraftigere like etter et lynnedslag. Dette kommer av bipolaspektet i vannmolekylet. Det intense elektriske og magnestiske feltet som lynet genererer tvinger vannmolekylene i den nærliggende luften inn i rekker. Disse molekylene danner da tråder med vann, og når det elektriske og magnetiske feltet forsvinner, danner disse vanntrådene dråper som så faller som intenst regn.
