Ã…pent innhold

Fra Villmark

Versjonen fra 28. jul 2009 kl. 10:01

Offentlig eiendom (engelsk public domain) er et begrep som brukes om åndsverk og fotografiske bilder som ingen har enerett til å råde over (opphavsrett til), enten fordi den opprinnelige rettighetshaveren selv har unntatt det fra rettsreglene om slik enerett, eller fordi verkets alder har overskredet grensen for hvor lenge noe kan være rettighetsbundet. I norsk rett kan begrepet offentlig eiendom virke noe misvisende, da råderetten normalt ikke overføres fra den opprinnelige rettighetshaveren til offentligheten, men snarere faller bort. I avtalesammenheng brukes derfor ofte begrepet «Falt i det fri».

Vernetid

I Norge bortfaller opphavsretten til åndsverk normalt 70 år etter utløpet av rettighetshaverens dødsår, eller 70 år etter utløpet av det året åndsverket første gang ble publisert dersom rettighetshaver ikke er identifisert i publikasjonen. Verk fra andre land kan være underlagt kortere vernetid, basert på bestemmelsene i Bernkonvensjonen som sier at et verks vernetid ikke kan være lenger enn det som følger av lovgivningen i verkets hjemland. Standard vernetid etter konvensjonen er 50 år, og denne perioden kan ikke forkortes. Innen EØS-området, samt enkelte andre land (bla. USA) er vernetiden utvidet til 70 år, mens den i de fleste andre land vil være 50 år i tråd med konvensjonens hovedregel.

For fotografiske bilder uten verkshøyde bortfaller eneretten 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget.

Selv om vernetiden er utløpt vil opphavsmannens ideelle rettigheter fortsatt være i behold. Det er således ikke tillatt å sette verket inn i en krenkende kontekst, og man plikter å opplyse om opphavsmannens navn ved offentliggjøring av verket.

Opphavsrettslisenser

Den enkelte opphavsmann står fritt til å bestemme at verket hans skal kunne utnyttes fritt av allmennheten, noe som normalt gjøres ved at verket tilgjengeliggjøres i tilknytning til spesielle lisenser som kan fastsette ulike bestemmelser for hvordan og i hvilke sammenhenger verket kan utnyttes (såkalt åpent innhold). Det finnes flere slike lisenser for åpent innhold. Den mest kjente er GNU Free Documentation License (GNU FDL) som håndheves av den idealistiske organisasjonen GNU.

GNU Free Documentation License ble opprettet fordi man trengte en lisens man kunne distribuere dokumentasjon for programvare med åpen kildekode under. Men lisensen åpner også for at andre typer tekstproduksjoner kan distribueres under den samme lisensen. Wikipedia er et eksempel på et prosjekt som lisensieres under GNU FDL. I de siste årene har også flere forfattere gitt ut sine bøker under denne lisensen.

Eksterne lenker

• GNUs internettsider