Fossekall

Fra Villmark

Revisjon per 3. aug 2009 kl. 10:55 av Admin (Diskusjon | bidrag)

(diff) ? Eldre versjon | Nåværende versjon (diff) | Nyere versjon ? (diff)

Fossekall

Vitenskapelig(e) navn:	Cinclus cinclus
Norsk(e) navn:	fossekall, straumstare, elvakall
Hører til:	fossekaller, spurvefugler, fugler
Antall arter:
Habitat:	ved rennende vann
Utbredelse:
Underarter:

Fossekall (vitenskapelig navn Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl etter en lytteravstemning i NRK. Denne karakteristiske «neiende», svart/hvite fuglen finnes langs Norges fossestryk, elver og vann året rundt.

Navnet

Foruten det nåværende navnet fossekall, som ble først trykket i 1715, har fossekallen svært mange dialektnavn. Blant disse er elveprest, fossakade (Telemark), elvekall (Vestlandet og Nord-Norge) og kvernkall (noen steder i Sør-Norge). Fossekallen har minst 70 ulike lokalnavn i Norge, og i allefall 50-60 er kjent fra Sverige.

Kjennetegn

Fossekallen er ca 18 cm (litt mindre enn en stær) og veier 60g. Vingespennet er 26-30 cm. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Fasongen ligner på en gjerdesmett, med korte vinger, og en kort, litt oppreist hale, men fossekallen er mye større. Begge kjønn er like. Ungfuglene er grålige, med flekket grå og hvit underside.

Et godt kjennetegn er den ustanselige «neiende» bevegelsen.

Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen.

Hele året frembringer den et sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Sangen forøvrig er pludrende og skurrende fløytetoner. Eksempel fra Ungarsk speiderforbund

Utbredelse

Farge

Hele Norge, Midt- og Nord-Sverige, Nord-Finland, ved Kvitsjøen, Storbritannia og Irland. Høyereliggende deler av Mellom- og Sør-Europa, Tyrkia og høytliggende deler av Asia.

Den er stort sett en standfugl, men noen individer drar fra nordlige områder og overvintrer i Danmark, Sør-Sverige, Sør-Finland og Baltikum.

Habitat

Den foretrekker rennende vann; bekker, elver og fossestryk, men finnes også langs stillestående vann.

Føde

Den lever av vanninsekter, larver, krepsdyr, småfisk og snegler som den finner i vannet eller på bunnen.

Hekking

Redet legges alltid ved rennende vann: på en fjellhylle, under broer o.l. Det er bygget som en hytte, med inngang nedenfra eller fra siden. Det er bygget av mose, og er kledd innvendig med løv og strå. I april - juni legger den 4-5 hvite egg. Hunnen ruger på eggene , som klekkes etter 14-18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter ca. 23 dager.