Villmark:Ukens artikkel/2009
Fra Villmark
Uke 1, 2009
Uke 2, 2009
Uke 3, 2009
Villmark:Ukens artikkel/Uke 3, 2009
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 12. januar 2009 til 18. januar 2009
Uke 4, 2009
Villmark:Ukens artikkel/Uke 4, 2009
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 19. januar 2009 til 25. januar 2009
Uke 5, 2009
Villmark:Ukens artikkel/Uke 5, 2009
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 26. januar 2009 til 1. februar 2009
Uke 6, 2009
Villmark:Ukens artikkel/Uke 6, 2009
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 2. februar 2009 til 8. februar 2009
Uke 7, 2009
Villmark:Ukens artikkel/Uke 7, 2009
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 9. februar 2009 til 15. februar 2009
Uke 8, 2009
Villmark:Ukens artikkel/Uke 8, 2009
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 16. februar 2009 til 22. februar 2009
Uke 9, 2009
Uke 10, 2009
Uke 11, 2009
Uke 12, 2009
Uke 13, 2009
Uke 14, 2009
Uke 15, 2009
Uke 16, 2009
Uke 17, 2009
Uke 18, 2009
Uke 19, 2009
Uke 20, 2009
Uke 21, 2009
Uke 22, 2009
Uke 23, 2009
Uke 24, 2009
Uke 25, 2009
Uke 26, 2009
Uke 27, 2009
Uke 28, 2009
Uke 29, 2009
Uke 30, 2009
Uke 31, 2009
Uke 32, 2009
Uke 33, 2009
En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 10. august 2009 til 16. august 2009
Uke 34, 2009
Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 17. august 2009 til 23. august 2009
Uke 35, 2009
En kniv er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan brukes til å spikke ved (til et bål), til å skjære opp mat, fisk og hermetikk, eller til å rense neglene med. Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..
Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 24. august 2009 til 30. august 2009
Uke 36, 2009
Mennesker Homo sapiens (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper).
Sammenlignet med andre levende organismer på jorden har mennesket en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt (bevissthet). Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 31. august 2009 til 6. september 2009
Uke 37, 2009
Kvinner er det motsatte av menn. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 7. september 2009 til 13. september 2009
Uke 38, 2009
Menn er det motsatte av kvinner. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 14. september 2009 til 20. september 2009
Uke 39, 2009
Flaggermus (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende pattedyr. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand.
Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100.
Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 21. september 2009 til 27. september 2009
Uke 40, 2009
Piggsvin eller pinnsvin er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten europeisk piggsvin, Erinaceus europaeus. Piggsvinet er totalfredet i Norge.
Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Europeisk piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.
Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 28. september 2009 til 4. oktober 2009
Uke 41, 2009
Hundefamilien (Canidae), som også i et samlebegrep kalles hundedyr og gjerne reflekteres til som canider i vitenskaplig sammenheng, er en meget suksessrik og naturlig gruppe med rovdyr. Hundefamilien oppsto trolig som gruppe under eocen-epoken, for om lag 40 millioner år siden.
Hundedyrene deles ofte inn i de to distinkte delgruppene revelignende canider (Vulpini) og hundelignende canider (Canini), som tilsammen består av 13 slekter og 36 nålevende arter. I tillegg kommer cozumel-grårev, som nylig er oppdaget, men kan være utdødd og fortsatt ikke er beskrevet, og falklandsulv, som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 5. oktober 2009 til 11. oktober 2009
Uke 42, 2009
Gråulv, vanligvis kalt ulv er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien. Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finnes over store deler av den nordlige halvkule.
I Norge refererer vi gjerne til både arter og underarter når vi sier ulv, varg, gråbein eller skrubb, men i virkeligheten er ulven i Norge kun en av mange underarter. Denne kalles vanlig ulv.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 12. oktober 2009 til 18. oktober 2009
Uke 43, 2009
Nymfe Kvinnus Nymfus (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større gudommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 19. oktober 2009 til 25. oktober 2009
Uke 44, 2009
Feer (Fedre Naturis) er en form for overnaturlige vesener fra folketroen.
De var visstnok i de eldste forestillinger en slags kvinner som bestemte en persons skjebne ved fødselen, kanskje noe lignende norner. Kanskje er det dette som det hentydes til i eventyret om Tornerose.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 26. oktober 2009 til 1. november 2009
Uke 45, 2009
Ulver er en biologisk gruppe med mellomstore rovdyr som består av tre eller fire nære slektninger, som hver i sær er definert som en selvstendig art tilhørende i hundefamilien. De fire artene som kalles ulv er alle forplantningsdyktige på tvers av artsgrensene, så hvorvidt de faktisk er fire arter eller en art med fire underarter er fortsatt et omdiskutert tema. Det som kjennetegner ulver er at artene er fysisk større enn andre canider, borsett fra afrikansk villhund og asiatisk villhund. Et annet fellestrekk er at ulver danner sosiale flokker, noe som også gjelder for de to andre nevnte artene.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 2. november 2009 til 8. november 2009
Uke 46, 2009
Skog er et sted med mange trær.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 9. november 2009 til 15. november 2009
Uke 47, 2009
En bekk er litt mindre enn en elv, og består av ferskvann.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 16. november 2009 til 22. november 2009
Uke 48, 2009
En elv er litt større enn en bekk, og består av ferskvann.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 23. november 2009 til 29. november 2009
Uke 49, 2009
Ferskvann er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann. Alt ferskvann har opphavelig vært nedbør av vanndamp i atmosfæren. Vannet når innsjøer, elver og grunnvannsmagasin direkte eller etter smelting av snø og is.
Les mer..
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 30. november 2009 til 6. desember 2009
Uke 50, 2009
Ekorn er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Det er rødbrunt på oversiden, men blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene melom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 7. desember 2009 til 13. desember 2009
Uke 51, 2009
Grevling er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 14. desember 2009 til 20. desember 2009
Uke 52, 2009
Snømus er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong.
Vis · Rediger · diskusjon · Historikk · Overvåk · På forsiden fra 21. desember 2009 til 27. desember 2009
Uke 53, 2009
Flyndrefisker er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flattrykt. Når yngelen, som ser ut som en vanlig symmetrisk fisk, er mellom 5-120 mm lang begynner ett av øynene å vandre over til motsatt side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen.
