Villmark:Lister

Fra Villmark

Lister på Villmark har tre hovedformål:

Informasjon

Lister kan være en verdifull informasjonskilde. Dette gjelder spesielt for strukturerte lister. Eksempler på dette er lister som er organisert kronologisk, gruppert etter emne eller lister med kommentarer.

Navigasjon

Hvis brukeren leser Villmark uten et bestemt forskningsmål i sikte, vil han/hun sannsynligvis bruke listen under Se også. Hvis brukeren har et bestemt forskningsmål, og det kun er ett eller to ord som beskriver emnet (og brukeren vet hvordan ordene staves), vil han/hun sannsynligvis bruke søkeboksen. Hvis brukeren har en generell forestilling om hva han/hun leter etter, men ikke vet den nøyaktige terminologien, vil han/hun sannsynligvis bruke lister over relaterte emner.

Utvikling

Noen lister er nyttige for utviklingen av Villmark. Lister over relaterte emner gir en indikasjon på verkets status, hvilke artikler som er skrevet og hvilke som ennå ikke er påbegynt.

I likhet med kategorier kan lister brukes til å holde oversikten over endringer i de opplistede artiklene, ved hjelp av Relaterte endringer-funksjonen. I motsetning til kategorier gir lister dessuten anledning til å oppdage sletting av artikler i listen, og inneholder en historikk over listens innhold. Kategorier er indekser/innholdsfortegnelser, ikke en automatisert form for lister.

Navn på lista

Bruk en ubestemt flertallsform og gi en eller flere tilleggsbegrensinger. For eksempel Liste over bartrær, Ulvearter eller Planter i Norge.

Villmark:Utmerkede lister

Fullførte, gjennomarbeidede og godt organiserte lister kan gis status som Villmark:Utmerkede lister.

En utmerket liste bør ha kvalitet både selve lista og i de artiklene som inngår i lista. Vektleggingen mellom liste og artikler vil variere avhengig av emnet, og det bør være rom for å gi Utmerket-liste-status til lister hvor lista selv er informasjonsbæreren, hvor hovedvekten av arbeidet og informasjonen ligger i organiseringen av stoffet i lista.

Kriterier for utmerkede lister

1. Lista må dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier (eksempel: Liste over ugler i Norge etter lengde, men ikke Liste over kjente elger)
2. Lista skal ha en innledning som gjør rede for forhold rundt gruppen som helhet, beskriver utviklingstrekk og eventuelt også for utvalgspremisser som ligger til grunn. Lengden på innledningen kan variere med emnet. For noen emner er det naturlig å ha en egen artikkel for saken, og en separat listeartikkel; for andre emner vil et slikt skille være unaturlig (se Hundefamilien som eksempel).
3. Lista skal være ryddig redigert og bør normalt være illustrert med relevante bilder med avklart lisens.
4. Lista skal normalt peke til artikler om det som beskrives, ikke til indirekte indikatorer.
5. Alle objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel ^[1]. Antall enheter på lista bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være. På en lang liste med mange artikler tåler artiklene å være korte, mens en kort liste krever mer arbeid på hver av artiklene.