Furu
Fra Villmark
| Furu | |
|---|---|
 Furu (Pinus sylvestris) | |
| Vitenskapelig(e) navn: | Pinus sylvestris |
| Norsk(e) navn: | furu |
| Hører til: | furuslekten, furufamilien, bartrær |
| Antall arter: | |
| Habitat: | næringsfattig jord |
| Utbredelse: | |
|
Underarter : |
|
Furu (Pinus sylvestris) tilhører furuslekten av furufamilien og er den eneste furuarten som vokser vilt i Norge. Blomstene er vindbestøvet og kommer i midten av juni (2 uker etter grana). Det tar 2 år fra blomstring til frøet er modent. Frøet er festet til en klype på frøvingen.
For en detaljert og overordnet fylogeni for furuplantene, se: Bartrær.
Innhold |
Underarter og varianter
Det er beskrevet 100 påståtte varianter, men bare 3-4 av disse er allment akseptert. Selv lappfuru er genetisk et tvilstilfelle. De viktigste variantene og underartene er:
- Furu (Pinus sylvestris var. sylvestris) (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
- Lappfuru (Pinus sylvestris var. lapponica) (Nordkalotten)
- (Pinus sylvestris var. hamata) (Balkan, Tyrkia, Kakasus)
- (Pinus sylvestris var. mongolica) (Mongolia, Sibir, Kina)
- Nevadafuru (Pinus sylvestris ssp. nevadensis) (Spania, Sierra Nevada)
Furu blir inntil 40 meter høy og er opprett med ofte glissen nedre stamme og greinene konsentrert i en rund krone i toppen av treet. Barken er rødbrun og danner tynne flak som detter av. Hvert år vokser det ut et nytt toppskudd og en ny greinkrans. Nålene (30-70 mm) er lange og sitter to sammen, de blir 3 – 5 år gamle. Konglene er opprette, sitter gjerne tre sammen, og er først klargrønne og deretter matt mellombrune. De åpnes etter to år. Rota vokser, når den har mulighet, nedover og kalles pælerot. Dette gjør at den tåler mer vind enn gran før den velter. Det er funnet furuer som er over 800 år gamle. Norges eldste kjente furu vokste i Forfjorddalen på Hinnøya.
Lappfuru er nordlig, den vokser på Nordkalotten i Norden. Den har en karakteristisk smal trekrone. Nålene er 20-50 mm lange, sitter på i inntil 9 år, og er grovere enn hos vanlig furu.
Pinus sylvestris var. hamata har mer fyldig og frisk nålevekst hele året, den blir ikke glissen og matt om vinteren. Konglene har ofte en tydeligere pyramideform enn hos andre varianter.
Pinus sylvestris var. mongolica er en sentral- og østasiatisk form som vokser i det sørlige Sibir, Mongolia, og i det nordvestlige Kina. Nåleveksten er mattgrønn eller blekgrønn, mens friske nye skudd er grågrønne. Nålene kan bli inntil 12 cm lange i sjeldne tilfeller. Konglenes skall er tykkere enn på de andre variantene.
Nevadafuru er den iberiske underarten av furu. Den vokser i fjellkjeden Sierra Nevada og kanskje også i andre områder av Spania
Utbredelse
Furutrær vokser vilt i Europa og Asia. Den er spesielt utbredt i Øst-Europa, på den skandinaviske halvøya og i sentrale deler av Russland. Den innvandret til Norge like etter siste istid for ca. 10000 år siden og har den maksimale utbredelsen som er mulig under de klimaforholdene vi har nå. Vi finner den over hele landet og helt nord til Børselv i Finnmark som nordligste forekomst. I Sør-Norge vokser den så høyt som 1000 meter over havet.
Voksested
Furu er en nøysom tresort som trives på næringsfattige sandmoer og andre steder med lite jord. Der konkurrerer den ut alle andre treslag, blant annet fordi den har spesialiserte røtter som henter opp vann fra store dyp og på den måten unngår å tørke ut. På fuktigere og mer næringsrik mark blir den utkonkurrert av gran fordi furua er mer lyskrevende; den er avhengig av mye lys for å kunne spire og vokse. Derfor er furuskogen mye lysere og åpnere enn granskogen.
Furuvirke
Furu er den nest største volumprodusenten av treslagene i Norge, 31% av tømmervolumet i skogen er furu. Furuvirke har et vidt spekter av bruksområder, kjerneveden (malmen) gjør at det er motstandsdyktig mot råte.
I motsetning til granvirke kan det trykkimpregneres; alle stolpene vi bruker til kraftoverføring er av furu. En stor del av de lyse møblene vi har er laget av helved furu, eller er belagt med finer av furu. Furu blir brukt til cellulose, papir, skurlast, fiberplater, finer, snekkervirke, juletrær, lafting, tjærebrenning og ved.
Mat for andre
Furu utgjør en stor del av elgens og storfuglens vinterføde. Flere insekter liker og er avhengige av furu, blant andre vanlig furubarveps (Diprion pini), furuskuddmøll (Exoteleia dodecella), rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og furumåler (Bupalus piniaria). Mange sopper lever av furu, blant andre furuas knopp- og greintørkesopp (Gremmeniella abietina), furuskyttesopp (Lophodermium seditiosum) og to typer rustsopper Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp.
Eksterne lenker
| Commons: Pinus sylvestris – bilder, video eller lyd |
en:Scots Pine
sv:Tall
