Stankelbein

Fra Villmark

Stankelbein
Den store arten Pedicia rivosa, (Pediciidae)
Vitenskapelig(e) navn:	Tipuloidea
Norsk(e) navn:	stankelbein
Hører til:	mygg, tovinger, insekter
Antall arter:	omtrent 250 arter i Norge, 14 000 beskrevet i verden
Habitat:	På land, skog og enger, i og ved grunt, næringsrikt vann.
Utbredelse:	Alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:	storstankelbein Cylindrotomidae småstankelbein Pediciidae

Stankelbein (Tipuloidea) er en overfamilie av mygg. Den omfatter familiene storstankelbein, Cylindrotomidae, småstankelbein og Pediciidae.

De har lange, smale vinger og lange bein. De ånder gjennom bakkroppen. De lever i ofte fuktige områder og deres naturlige fiender er fugler og andre insektetende dyr. Stankelbein er planteetere og larvene hos flere arter lever i jorden av røtter på gress og andre planter.

De fleste voksne (imago) har flygeperioden i mai og juni.

Mange navn på norsk

Stankelbein kan ha ulike navn i de norske dialektene, som langbein, langføtting, myrhank, høyhest, langskankmygg, langskankamygg, langfothank, langfotakongle, feifot, langemann, lykkedyr og sprellemann.

Systematisk inndeling

• orden tovinger, Diptera
  • underorden mygg, Nematocera
    • overfamilie Stankelbein (Tipuloidea)
      • familie storstankelbein, Tipulidae
      • familie Cylindrotomidae
      • familie smÃ¥stankelbein, Limoniidae
      • familie Pediciidae

Vinger

Stankelbein på vindu.

Mange stankelbeinarter er store og har et mygglignende utseende. Det bakerste vingeparet er omdannet til to svingkøller som fungere som balanseorgan under flygningen.