Snømus

Fra Villmark

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uken, så denne markeringen kan nå fjernes.

Snømus er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong.

Størrelse

Det er tydelig størrelsesforskjell mellom hanner og hunner av snømus, da voksne hanner er 19-23 cm og hunner 17-18 cm, og kan veie henholdsvis 40-100 og 20-40 gram, men betydelig mindre individer er registrert. Gjennomsnittsvekter for hanner og hunner i Sør-Sverige er målt til henholdsvis 100 og 45 gram. En undersøkelse av 22 hunner og 46 hanner i Danmark viste vekter på henholdsvis 39-73 og 54-131 gram (med gjennomsnitt på 50,7 og 85,5 gram). Halelengden (uten endehår) er 3-4 cm eller mindre. Undersøkelser i Sverige har også vist at snømusene i den nordlige delen av utbredelsesområdet har mindre kjønnsdimorfisme, og er generelt mindre enn de som lever lengre sør. Uansett er snømusa det desidert minste rovdyret vi har i vår fauna.

Utseende

Snømusa er som røyskatt et typisk mårdyr av utseende, med en lang, slank kropp. Mange har trodd at de små snømusene var røyskattunger, da de ytre karaktertrekkene ved første øyekast synes å være svært like. Den beste måten å skille de to artene er å se på halen. Halen til snømusa er mye kortere enn hos røyskatt, og mangler svart dusk ytterst. Snømusene som lever i Norge og de nordlige områdene blir helt hvite om vinteren, men underarten M. n. vulgaris i Sør-Sverige beholder den brune sommerdrakten også om vinteren slik som snømusa ellers i Europa gjør. Hos oss skifter snømusene fra hvit vinterpels til brun sommerpels i april-mai, og til vinterpels i oktober-desember.

Utbredelse og antall

Snømusa har en cirkumpolar utbredelse, og finnes i Nord-Amerika (M. n. rixosa) fra ca. 40°S til høyarktiske områder i nord på samme måte som i Europa, hvor den for øvrig går sørover til Middelhavsområdet (hvor den bl.a. er innført til en del av øyene), Nord-Afrika og Egypt. Den finnes ellers fra Atlanterhavskysten og Azorene (unntatt Irland) i vest østover til Asia nord for Himalaya. Snømusa er introdusert til New Zealand. I Sverige er det identifisert to underarter; M. n. nivalis i Midt- og Nord-Sverige, og M. n. vulgaris i Sør-Sverige. De to underartene kan pare seg og få fertilt avkom, og en hybridiseringssone er påvist i Midt-Sverige. M. n. vulgaris er også den underarten som finnes i resten av Europa. I Norge finnes M. n. nivalis; hvorvidt M. n. vulgaris og hybriden mellom de to underartene forekommer i Sør-Norge er ikke kjent.

Utbredelse før 1980

I Norge har snømus vært en kjent art i faunaen så langt tilbake som det finnes historiske, skrevne kilder, og den synes å ha hatt en relativt bred utbredelse; fra kyst til høyfjell, men har manglet på enkelte øyer langs kysten. Tidligere var det ikke vanlig å skille mellom røyskatt og snømus, og i sin bok Dyrerigets Naturhistorie fra 1863 nevner Siebke bare røyskatt og ikke snømus. Helland sier i 1911 at ”lekatten eller snemusen (putorius nivalis) er sjeldnere enn røyskatten og forekommer især i fjeldtrakterne i landets indre og på vidderne”.

Utbredelse 1980–2002

Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at snømusa har endret sin utbredelse her til lands i løpet av de siste 20-30 årene.

Bestandsstørrelse og bestandsutvikling

I Norge har vi ikke grunnlag for å anslå bestanden av snømus, og det er heller ingen ting som tyder på at arten opptrer hyppigere eller sjeldnere sammenlignet med tidligere. På samme måte som røyskatt varierer imidlertid bestanden av snømus sterkt fra år til år, og da i forhold til forekomsten av smågnagere. Det er i de senere år utviklet metoder for å beregne bestandsstørrelsen hos snømus.

Reproduksjon og levealder

Snømusene er kjønnsmodne når de er ca. 3-4 måneder, og parer seg om våren. Hunnene går drektige ca. 40 dager før ungene kommer til verden. Snømusa kan forplante seg sannsynligvis til flere tider på året, også om vinteren ved god næringstilgang. Denne antagelsen styrkes av at snømusunger er funnet til forskjellige tider på sommeren, og at ungdyr også er funnet om vinteren. Bolet plasseres i et naturlig hulrom, inne i en ur, under et gulv, en gammel musegang eller lignende. Normal kullstørrelse er 4-6, men kull med inntil 12 unger er funnet, og to kull kan forekomme. Ungene er avvent etter ca. 5 uker.

Næring

Snømusa er en smågnagerspesialist, og eksperimenter har vist at snømus har en type II funksjonell respons. Snømusa er i stand til å forfølge musene i trange ganger og dreper byttet effektivt med et bitt i hodet. Det er vist at snømus er en overskuddsdreper, dvs. at den i perioder dreper mer enn den er i stand til å spise. Undersøkelser i Polen viste at overskuddsdreping stort sett fant sted når dagtemperaturen lå mellom 5°C og –5°C. Tilstedeværelsen av snømus har også vist seg å kunne påvirke formeringsmønsteret hos smågnagere som klatremus og gråsidemus slik at reproduksjonen undertrykkes, og at svingningene i bestanden av arter som markmus drives av predasjonen fra snømus. Undersøkelser i Polen har vist at snømus er mest aktiv på formiddagen og holder seg i ro om natta, men aktivitetsmønsteret endret seg en del med årstiden.

Levested

Selv om en kan finne snømus over hele landet, synes den å være mindre vanlig i kystområder sammenlignet med fjellregionen. Vanligst er den i lavalpine områder og boreal bjørkeskog, særlig i tilknytning til beiteområder ved setervoller hvor det er nokså stabil tilgang på smågnagere, også i ”bunnår”, dvs. når smågnagerbestanden generelt er lav. Ofte holder dyrene til i steingjerder og under låver, fjøs og seterbygninger hvor de kan smette ut og inn fra grunnmuren som vanligvis er stablet naturstein. Utenom ynglebolet synes snømusene ikke å ha spesielt permanente oppholdssteder da de stadig er på farten for å finne mat. Generelt er imidlertid forekomst og opptreden av snømus i et område regulert av tilgjengeligheten av smågnagere.

Snømusene forsvarer territorier (i Storbritannia i gjennomsnitt ca. 7 måneder i løpet av ett år) i forplantningsperioden, som i størrelse hos hannene kan strekke seg over 2-8 ha. Hunnene klarer seg med mindre områder, ned til ca. ett ha som ligger innenfor hannens territorium, men størrelsen på territorier og hjemmeområder avhenger i stor grad av mattilgangen. Utenom forplantningstiden har de ikke territorier.

Kommunikasjon

Dyrene kommuniserer i første rekke ved duftmarkeringer ved å bruke både urin og ekskrementer, og ved å gni kroppen og analåpningen mot gjenstander i terrenget. Når de er i nærheten av hverandre kan de også benytte lydsignaler.

Kilde

Norsk Institutt for Naturforskning - NINA ved snømusforsker Kjetil Bevanger.

Eksterne lenker

Commons: Mustela nivalis – bilder, video eller lyd