Villmark:Ukens artikkel/2025

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Ukens artikkel-arkiv for 2009 · 2010
Oppdater siden

Uke 1, 2025

Hei på deg!

Elg er et stort partået klovdyr med en tydelig pukkel fremst på ryggen. Sommerpelsen varierer fra rødbrun til mørkebrun i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer grålig. Hårlaget er vannavisende og svært isolerende ettersom hvert hår er hult. Både oksen og kua har hakeskjegg.

Les mer..

Uke 2, 2025

Rein hest

Rein er som kjent en hjort som svømte over ei elv og derved ble rein. Rein har pels på utsiden. Det er bra, for med pelsen på innsiden ville den fått masse hår i maten.

Les mer..

Uke 3, 2025

Simle med kalv

Rein kalles også reinsdyr og karibu, og er et hjortedyr som lever i de nordligste landområdene på jorden, der de er godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som kan råde på vinterstid. Reinsdyret skiller seg fra andre hjortedyrene ved at både bukkene og simlene utvikler gevir.

Les mer..

Uke 4, 2025

Bambi!

Rådyr er store dyr. De er enda større enn dådyr. De har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt langt. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Hannen kalles råbukk og hunnen rå. I det hele tatt er rådyr noen rå dyr.

Les mer..

Uke 5, 2025

Bambi med horn

Dåhjort kjennetegnes av sine små, nærmest hvite flekker langs sidene og ryggen, Den har som oftest rødbrun sommerpels og ei svart hårstripe som går langs nakken og ryggen på dyret, men fargene kan variere fra ganske lys til nærmest sort. Vinterpelsen er generelt noe mørkere enn sommerpelsen. Bambi var egentlig en dåhjort før de begynte å kalle ham dådyr.

Les mer..

Uke 6, 2025

Jeg hare

Om sommeren har alle harer pels. Det har de om vinteren også.. Haren lever som regel alene. I nord kan det likevel samle seg flokker av harer om vinteren, kanskje som beskyttelse mot rovdyr. Om et rovdyr skulle komme, sprer harene seg for å forvirre fienden. En del harer som lever i områder uten skog om sommeren, trekker gjerne til skogsområder om vinteren. Om dagen holder haren seg oftest i ro i dagleiet, som bare er en liten grop i bakken eller snøen.

Les mer..

Uke 7, 2025

Ilder

Ilder (Mustela putorius) er et lite rovdyr i mårfamilien. Ilder er i slekt med blant annet jerv, grevling, skunk, mink, røyskatt og snømus. Ilder finnes i store deler av Europa, østover til Ural. Nordgrensen går i Sørøst-Norge, så den har ikke stor utbredelse i Norge. Spesielt kalde vintre virker regulerende på bestanden. Hovedføden er frosk, padder, smågnagere, fugl og egg.

Les mer..

Uke 8, 2025

MÃ¥r

Måren har en lengde på 65-85 cm, medegnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 1,8 kg, og voksne hunner ca 1 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse som en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.

Les mer..

Uke 9, 2025

Røyskatt

Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovdyr i mårdyrfamilien. Røyskatten har en sirkumpolar utbredelse i nordlige tempererte, subarktiske og arktiske områder, dvs i Europa, Canada og USA. Den ble innført til New Zealand i et mislykket forsøk på å kontrollere kaninbestanden. Den er nå ansett som et skadesyr ettersom den eter fugleegg. Røyskatten er vanlig i hele landet. Da den svømmer godt, har den klart å ta seg ut til øyer og holmer langt fra fastlandet, og finnes blant annet på Værøy i Lofoten. Bestanden avhenger dog av tilgangen på smågnagere, og er på topp i muse- og lemenår.

Les mer..

Uke 10, 2025

Røyskatt

Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovdyr i mårdyrfamilien. Røyskatten har en sirkumpolar utbredelse i nordlige tempererte, subarktiske og arktiske områder, dvs i Europa, Canada og USA. Den ble innført til New Zealand i et mislykket forsøk på å kontrollere kaninbestanden. Den er nå ansett som et skadesyr ettersom den eter fugleegg. Røyskatten er vanlig i hele landet. Da den svømmer godt, har den klart å ta seg ut til øyer og holmer langt fra fastlandet, og finnes blant annet på Værøy i Lofoten. Bestanden avhenger dog av tilgangen på smågnagere, og er på topp i muse- og lemenår.

Les mer..

Uke 11, 2025

Snømus

Snømusa er som røyskatt et typisk mårdyr av utseende, med en lang, slank kropp. Mange har trodd at de små snømusene var røyskattunger, da de ytre karaktertrekkene ved første øyekast synes å være svært like. Den beste måten å skille de to artene er å se på halen. Halen til snømusa er mye kortere enn hos røyskatt, og mangler svart dusk ytterst. Snømusene som lever i Norge og de nordlige områdene blir helt hvite om vinteren, men underarten M. n. vulgaris i Sør-Sverige beholder den brune sommerdrakten også om vinteren slik som snømusa ellers i Europa gjør. Hos oss skifter snømusene fra hvit vinterpels til brun sommerpels i april-mai, og til vinterpels i oktober-desember.

Les mer..

Uke 12, 2025

Mink

Mink er kortbeint og har en svært langstrakt og smidig kropp med en hale som utgjør nærmere 1/3 av totallengden. Voksen hannmink veier gjerne ca. 0,9–1,6 kg og har en total kroppslengde på omkring 58-70 cm (60 cm i snitt) inkludert halen. Hunnmink er betydelig mindre og veier gjerne ca. 0,7–1,1 kg og har en totallengde på ca. 46-57 cm (50 cm i snitt) inkludert halen. Gjennomsnittlig levealder er ca. 10 år.

Norsk villmink er helst sjokoladebrun i fargen, men på grunn av innslag av oppdrettsmink kan fargen variere fra hvit til sort. Etter noen generasjoner vil imidlertid fargen bli sjokoladebrun. Mink har også en hvit haleflekk.


Les mer..

Uke 13, 2025

Grevling

Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Når den går ut av hiet om våren kan grevlingen veie 7–9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt på opptil 30 kg før vinterdvalen.

Les mer..

Uke 14, 2025

Jerv

Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører. Pelsen er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Jerven markerer sitt revir med duftmarkeringer fra analkjertler.

Les mer..

Uke 15, 2025

Isbjørn

Isbjørn (Ursus maritimus) kalles også polarbjørn og kvitbjørn/hvitbjørn og er verdens største landlevende rovdyr. Dette bemerkelsesverdige hvite dyret har blitt et symbol på is og snø i verdens nordområder, der den først og fremst er å finne i Arktis. Arten er en av fire representanter i slekten Ursus.

Les mer..

Uke 16, 2025

Bjørneklem

Brunbjørn (Ursus arctos) er den mest utbredte bjørnearten i verden. Den finnes i Nord-Amerika, Europa, Afrika, og Nord-Asia, hvorav de mest stabile populasjonene er å finne i Alaska, Canada og Russland. Brunbjørner er brune, men kan variere fra forholdsvis lys gulbrun til mørk brun, og nærmest sort, i fargen. Noen har også et varierende innslag av sølvgrått i hårtuppene, derav grizzly – som betyr gråmelert eller grislet. Voksne brunbjørner har også en lett gjenkjennelig muskelkul i nakkeregionen. Denne gir ekstra styrke til framlabbene når bjørnen graver.

Les mer..

Uke 17, 2025

Bjørn

Bjørnefamilien (Ursidae) er en relativt liten gruppe av store rovdyr som deles inn i åtte arter. Selv om gruppen av bjørner er liten er artene i denne familien spredt utover store landområder. De har vært kulturelt svært viktige dyr for menneskelige populasjoner i de områder hvor de finnes.

Bjørnen er det største av alle landbaserte rovdyr. Den er kompakt bygget og har kraftige lemmer som ender opp i store labber med fem tær utstyrt med lange, kraftfulle klør. Kjempepandaen har i tillegg den såkalte pandatåa. Dette er ikke ei riktig tå, men en potebekledt forstørrelse av en beinvekst. Bjørner varierer mye i størrelse, fra den småvokste malayabjørnen på omkring 25–65 kg og opp mot de enorme isbjørnene der hannene kan veie opp mot 1 000 kg på det meste. Generelt kan man også si at hannene er nær dobbelt så store som binnene. Ekte bjørner er dessuten tyngre og langt mer robust bygget enn pandabjørner.

Les mer..

Uke 18, 2025

To bamser som leker bamseleken

En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken. To bamser er dobbelt så lekne..

Les mer..

Uke 19, 2025

Brennmanet

Brennmanet (Cyanea capillata) er ikke en fisk. Den er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.

Nesledyr er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.

Les mer..

Uke 20, 2025

BÃ¥l, BÃ¥lus varmus

Et Bål lager du av fyrstikker. Om du samler litt brennbart materiale og setter fyr på det, kalles det et bål. Det er viktig å være forsiktig, ellers kan det lett utvikle seg til en skogbrann.

Les mer..

Uke 21, 2025

Villmarksliv, Villmarksliv

Villmarksliv er en betegnelse på livet i villmarka. Her bor det masse dyr og insekter.

Du kan også bo i villmarka. Om du flytter dit, eller drar dit på ferie, kalles det villmarksliv. Vær oppmerksom på at det ikke lenger kalles villmarksliv hvis du tar med deg video, TV, PC eller TV-spill.

Les mer..

Uke 22, 2025

Du kan møte dem i skogen om sommeren.

Feer (Fedre Naturis) er en form for overnaturlige vesener fra folketroen.

De var visstnok i de eldste forestillinger en slags kvinner som bestemte en persons skjebne ved fødselen, kanskje noe lignende norner. Kanskje er det dette som det hentydes til i eventyret om Tornerose.

Les mer..

Uke 23, 2025

Ulv, Canis lupus

Ulver er en biologisk gruppe med mellomstore rovdyr som består av tre eller fire nære slektninger, som hver i sær er definert som en selvstendig art tilhørende i hundefamilien. De fire artene som kalles ulv er alle forplantningsdyktige på tvers av artsgrensene, så hvorvidt de faktisk er fire arter eller en art med fire underarter er fortsatt et omdiskutert tema. Det som kjennetegner ulver er at artene er fysisk større enn andre canider, borsett fra afrikansk villhund og asiatisk villhund. Et annet fellestrekk er at ulver danner sosiale flokker, noe som også gjelder for de to andre nevnte artene.

Les mer..

Uke 24, 2025

Piggsvin

Piggsvin eller pinnsvin er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten europeisk piggsvin, Erinaceus europaeus. Piggsvinet er totalfredet i Norge.

Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Europeisk piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.

Piggsvin har en lang og spiss snute og er sÃ¥legjengere, slik man ogsÃ¥ finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hÃ¥rene har form som store, spisse pigger. HÃ¥rene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.

Les mer..

Uke 25, 2025

Sandjegere, Cicindelinae

Sandjegere (Cicindelinae) er en delgruppe av løpebillene (Carabidae). De er vanligvis livlig fargede, svært raske biller. Munnskjoldet er bredere enn avstanden mellom antennene, dette skiller denne gruppen fra resten av løpebillene.

Les mer..

Uke 26, 2025

BÃ¥l, BÃ¥lus varmus

Et Bål lager du av fyrstikker. Om du samler litt brennbart materiale og setter fyr på det, kalles det et bål. Det er viktig å være forsiktig, ellers kan det lett utvikle seg til en skogbrann.

Les mer..

Uke 27, 2025

Flyndre, Pleuronectiformes

Flyndrefisker er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flattrykt. Når yngelen, som ser ut som en vanlig symmetrisk fisk, er mellom 5-120 mm lang begynner ett av øynene å vandre over til motsatt side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen.

Les mer..

Uke 28, 2025

Mann i arbeid

Menn er det motsatte av kvinner. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.

Les mer..

Uke 29, 2025

Kvinne i farta

Kvinner er det motsatte av menn. Det meste angående disse to kjønnene er motsatt av hverandre. Dette kan illustreres med følgende gjenfortelling.

Les mer..

Uke 30, 2025

Ekorn, Sciurus vulgaris

Ekorn er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Det er rødbrunt på oversiden, men blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene melom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.

Les mer..

Uke 31, 2025

Innsjø, Ferskus vannis

Ferskvann er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann. Alt ferskvann har opphavelig vært nedbør av vanndamp i atmosfæren. Vannet når innsjøer, elver og grunnvannsmagasin direkte eller etter smelting av snø og is. Les mer..

Uke 32, 2025

Elv, Elv

En elv er litt større enn en bekk, og består av ferskvann.

Les mer..

Uke 33, 2025

Bekk, Bekk

En bekk er litt mindre enn en elv, og består av ferskvann.

Les mer..

Uke 34, 2025

Skog, Skogus treus

Skog er et sted med mange trær.

Les mer..

Uke 35, 2025

Øyenstikkere, Odonata

Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

Les mer..

Uke 36, 2025

Flyndre, Pleuronectiformes

Flyndrefisker er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flattrykt. Når yngelen, som ser ut som en vanlig symmetrisk fisk, er mellom 5-120 mm lang begynner ett av øynene å vandre over til motsatt side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen.

Les mer..

Uke 37, 2025

Lemen, Lemmus lemmus

Lemen (Lemmus lemmus), også kalt lomhund, tilhører gnagerne og hører hjemme i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellstrøk, men finnes i noen grad også i lavlandet, spesielt i nord. Lemen utgjør også en svært viktig næringskilde for fjellrev og diverse rovfuglarter. Blant folk flest er lemen kjent som en evig hardhaus og en skikkelig hissigpropp.

Les mer..

Uke 38, 2025

Stamme, Stammus treus

Den delen av et tre som tilsvarer kroppen kalles en stamme.

Alle trær har en stamme. Dette har de for at de skal rekke opp til kronen (hodet). I stammen bor det masse dyr og insekter, for eksempel barkebiller.


Les mer..

Uke 39, 2025

To bamser som leker bamseleken

En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken.

Les mer..

Uke 40, 2025

Klatrestativ

Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ.

Les mer..

Uke 41, 2025

Vanlig ulv

Hundefamilien (Canidae), som også i et samlebegrep kalles hundedyr og gjerne reflekteres til som canider i vitenskaplig sammenheng, er en meget suksessrik og naturlig gruppe med rovdyr. Hundefamilien oppsto trolig som gruppe under eocen-epoken, for om lag 40 millioner år siden.

Hundedyrene deles ofte inn i de to distinkte delgruppene revelignende canider (Vulpini) og hundelignende canider (Canini), som tilsammen består av 13 slekter og 36 nålevende arter. I tillegg kommer cozumel-grårev, som nylig er oppdaget, men kan være utdødd og fortsatt ikke er beskrevet, og falklandsulv, som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.

Les mer..

Uke 42, 2025

Piggsvin

Piggsvin eller pinnsvin er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten europeisk piggsvin, Erinaceus europaeus. Piggsvinet er totalfredet i Norge.

Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Europeisk piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.

Piggsvin har en lang og spiss snute og er sÃ¥legjengere, slik man ogsÃ¥ finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hÃ¥rene har form som store, spisse pigger. HÃ¥rene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.

Les mer..

Uke 43, 2025

Snømus, Mustela nivalis

Snømus er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong.

Les mer..

Uke 44, 2025

Ulv

Gråulv, vanligvis kalt ulv er en av flere arter i hundeslekten, som tilhører hundefamilien. Arten er den mest vanlige ulvearten i verden og finnes over store deler av den nordlige halvkule.

I Norge refererer vi gjerne til både arter og underarter når vi sier ulv, varg, gråbein eller skrubb, men i virkeligheten er ulven i Norge kun en av mange underarter. Denne kalles vanlig ulv.

Les mer..

Uke 45, 2025

Flaggermus

Flaggermus (Chiroptera) er en orden som består av forholdsvis små, flyvende pattedyr. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand.

Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner med at det finnes omkring 1100.

Flaggermus har et meget karrakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.

Les mer..

Uke 46, 2025

Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en survival kniv

En kniv er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan brukes til å spikke ved (til et bål), til å skjære opp mat, fisk og hermetikk, eller til å rense neglene med. Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..

Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.

Les mer..

Uke 47, 2025

Ekorn, Sciurus vulgaris

Ekorn er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale. Det er rødbrunt på oversiden, men blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene melom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.

Les mer..

Uke 48, 2025

To bamser som leker bamseleken

En bamse er nesten det samme som en bjørn, bare at den er mer leken.

Les mer..

Uke 49, 2025

Klatrestativ

Akkurat som giraffen kan ikke sebraen fly. De liker heller ikke å klatre i trær, derfor er det greit å ha et klatrestativ.

Les mer..

Uke 50, 2025

Aitor JungleKing II er det som vanligvis kalles en survival kniv

En kniv er uunnværlig når man ferdes ute i naturen. Den kan brukes til å spikke ved (til et bål), til å skjære opp mat, fisk og hermetikk, eller til å rense neglene med. Noen skjærer seg på den, men det er den ikke beregnet til..

Det finnes mange typer kniver. Noen er praktiske, og andre er til pynt.

Les mer..

Uke 51, 2025

Mennesker

Mennesker Homo sapiens (av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte (menneskeaper). Sammenlignet med andre levende organismer på jorden har mennesket en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt (bevissthet). Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.

Uke 52, 2025

Dryader

Nymfe Kvinnus Nymfus (av latin: «kvinnelig nymfe») er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større gudommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.

Les mer..

Personlige verktøy