Kamelhalsfluer

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Kamelhalsfluer
en typisk kamelhalsflue.
en typisk kamelhalsflue.
Vitenskapelig(e)
navn: 		Raphidioptera
Norsk(e) navn: Kamelhalsfluer
Hører til: Neuropteroidea,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 3 arter i Norge
ca. 205 i verden
Habitat: mest på tørre åpne områder.
Utbredelse: på land,

Delgrupper:

Kamelhalsfluer (Raphidioptera) er en gruppe av insekter med et lett gjennkjennelig hals, som egentlig er forbrystet. De er alle plassert i Neuropteroidea, sammen med nettvinger og mudderfluer. I verden er det bare ca. 205 arter, og i Norge bare 3 arter, derfor regnes kamelhalsfluer for å være sjeldne.

Navnet har de fra «halsen». På engelsk har de navnet snakeflies, på norsk slangefluer. Navnet skal vist nok komme av at de holder hodet høyt hevet, slik en slange gjør det når den skal hugge. Når byttedyret er innen rekkevidde hugger de til omtrent som en slange.

Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen tovinger (Diptera).

Innhold

Utseende

De har et lett gjenkjennelig utseende, det første segmentet av brystet (prothorax) er langt og kan minne om en hals (kamelhals). Hodet er lite med store fasettøyne. Antennene er trådformet og tynne. Vingene er klare med mørkt godt utviklet ribbenett eller årenett, og et tydelig vingemerke (pterostigma). Beina er ordinære, vel egnet til å gå med. Føttene har fem ledd.

Levevis

De finnes særlig i tilknytning til skog. De fleste artene finnes i faktisk i de kjøligere strøk, de mangler helt i de varmeste strøk på jorden. Bare 3 arter finnes i Norge.

Kamelhalsfluer finnes særlig på blad av busker og trær, der de kryper rundt. De er dårlige flygere. De er rovdyr på andre mindre dyr.

Larvene lever i trær og busker, under barken, noen på jordoverflaten i strøskiktet rundt stammen og røttene til trær og busker. De lever av insektegg og andre mindre med et bløtt hudskjelett. Utviklingen tar minst ett år, kanskje to eller tre år. For artene i familien Inocelliidae tar det over tre år.

Kamelhalsfluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppestadiet, er tildig om våren og de må ha en kuldeperiode ned mot, eller under, null grader, for å starte «prosessen» med å forpuppe seg. De voksne individene finnes på forsommeren.

Fossile arter

Det finnes flere fossile funn av kamelhalsfluer. De er datert til jura og kritt.

Systematisk Inndeling / Europeiske arter

Det finnes flere måter å dele inn gruppene systematisk. Her er en måte.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera).

  • Neuropteroidea
    • Kamelhalsfluer (Raphidioptera)
      • familien Inocelliidae - Finnes ikke i Norge, men er representert i Sverige. Disse har tre punktøyne (ocelli) pÃ¥ hodet.
        • Fibla (Fibla) hesperica Navás 1915
        • Fibla (Fibla) maclachlani (Albarda 1891)
        • Fibla (Reisserella) pasiphae (H. Aspöck & U. Aspöck 1971)
        • Inocellia crassicornis (Schummel 1832)
        • Parainocellia (Parainocellia) bicolor (Costa 1855)
        • Parainocellia (Parainocellia) braueri (Albarda 1891)
        • Parainocellia (Parainocellia) ressli (H. Aspöck & U. Aspöck 1965)
      • familien Raphidiidae - Mørk individer med klare vinger, de mangler punktøyne (ocelli) pÃ¥ hodet.
        • Atlantoraphidia maculicollis (Stephens 1836)
        • Dichrostigma flavipes (Stein 1863)
        • Dichrostigma mehadia (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Harraphidia laufferi (Navás 1915)
        • Hispanoraphidia castellana (Navás 1915)
        • Italoraphidia solariana (Navás 1915)
        • Ohmella baetica (Rambur 1842)
        • Ohmella casta (H. Aspöck & U. Aspöck 1968)
        • Ohmella libidinosa (H. Aspöck & U. Aspöck 1971)
        • Ohmella postulata (H. Aspöck & U. Aspöck 1977)
        • Ornatoraphidia christianodagmara (H. Aspöck & U. Aspöck 1970)
        • Ornatoraphidia flavilabris (Costa 1855)
        • Parvoraphidia aluada (H. Aspöck & U. Aspöck 1975)
        • Parvoraphidia aphaphlyxte (H. Aspöck & U. Aspöck 1974)
        • Parvoraphidia microstigma (Stein 1863)
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) biroi (Navás 1915)
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) holzingeri Rausch & H. Aspöck 1993
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) karpathana U. Aspöck & H. Aspöck 1989
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) longicauda (Stein 1863)
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) prophetica (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) raddai (H. Aspöck & U. Aspöck 1969)
        • Phaeostigma (Aegeoraphidia) thaleri (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Phaeostigma (Crassoraphidia) cyprica (Hagen 1867)
        • Phaeostigma (Graecoraphidia) albarda Rausch & H. Aspöck 1991
        • Phaeostigma (Graecoraphidia) divina (H. Aspöck & U. Aspöck 1973)
        • Phaeostigma (Graecoraphidia) hoelzeli (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Phaeostigma (Magnoraphidia) flammi (H. Aspöck & U. Aspöck 1973)
        • Phaeostigma (Magnoraphidia) horticola (H. Aspöck & U. Aspöck 1973)
        • Phaeostigma (Magnoraphidia) klimeschi (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Phaeostigma (Magnoraphidia) major (Burmeister 1839)
        • Phaeostigma (Magnoraphidia) wewalkai (H. Aspöck & U. Aspöck 1971)
        • Phaeostigma (Miroraphidia) curvatula (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Phaeostigma (Phaeostigma) euboica (H. Aspöck & U. Aspöck 1976)
        • Phaeostigma (Phaeostigma) galloitalica (H. Aspöck & U. Aspöck 1976)
        • Phaeostigma (Phaeostigma) italogallica (H. Aspöck & U. Aspöck 1976)
        • Phaeostigma (Phaeostigma) notata (Fabricius 1781) - sjelden, vanligst pÃ¥ sør- og østlandet. Spredte funn i Midt-Norge og Nordland.
        • Phaeostigma (Phaeostigma) pilicollis (Stein 1863)
        • Phaeostigma (Pontoraphidia) grandii (Principi 1960)
        • Phaeostigma (Pontoraphidia) rhodopica (Klapálek 1894)
        • Phaeostigma (Pontoraphidia) setulosa (H. Aspöck & U. Aspöck 1967)
        • Phaeostigma (Superboraphidia) auberti (H. Aspöck & U. Aspöck 1966)
        • Phaeostigma (Superboraphidia) mammaphila (H. Aspöck & U. Aspöck 1974)
        • Phaeostigma (Superboraphidia) minois U. Aspöck & H. Aspöck 1990
        • Phaeostigma (Superboraphidia) rauschi (H. Aspöck & U. Aspöck 1970)
        • Puncha ratzeburgi (Brauer 1876)
        • Raphidia (Raphidia) ambigua H. Aspöck & U. Aspöck 1964
        • Raphidia (Raphidia) ariadne H. Aspöck & U. Aspöck 1964
        • Raphidia (Raphidia) beieri H. Aspöck & U. Aspöck 1964
        • Raphidia (Raphidia) euxina Navás 1915
        • Raphidia (Raphidia) huettingeri H. Aspöck & U. Aspöck 1970
        • Raphidia (Raphidia) ligurica Albarda 1891
        • Raphidia (Raphidia) mysia H. Aspöck, U. Aspöck & Rausch 1991
        • Raphidia (Raphidia) ophiopsis Linnaeus 1758 - sjelden, men funnet nord til grensen av Nordland. Samt i Troms og Finnmark.
        • Raphidia (Raphidia) peterressli H. Aspöck & U. Aspöck 1973
        • Raphidia (Raphidia) ulrikae H. Aspöck 1964
        • Subilla aliena (Navás 1915)
        • Subilla artemis (H. Aspöck & U. Aspöck 1971)
        • Subilla colossea (H. Aspöck, U. Aspöck & Rausch 1979)
        • Subilla confinis (Stephens 1836)
        • Subilla xylidiophila (H. Aspöck & U. Aspöck 1974)
        • Tjederiraphidia santuzza (H. Aspöck, U. Aspöck & Rausch 1980)
        • Turcoraphidia amara (H. Aspöck & U. Aspöck 1964)
        • Ulrike attica (H. Aspöck & U. Aspöck 1967)
        • Ulrike syriaca (Steinmann 1964)
        • Venustoraphidia nigricollis (Albarda 1891)
        • Venustoraphidia renate (H. Aspöck & U. Aspöck 1974)
        • Xanthostigma aloysiana (Costa 1855)
        • Xanthostigma corsica (Hagen 1867)
        • Xanthostigma xanthostigma (Schummel 1832) - sjelden, men trolig den vanligste av de norske artene. Funnet over det meste av landet, ogsÃ¥ i Finnmark.

Kilder

  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. www.faunaeur.org
  • Greve, Lita. 2002. The order Rhahidioptera in Norway. Norwegian Journal of Entomology 49 (2), side 81-92
  • Greve, Lita. 1987. Nettvinger, Kamelhalsfluer og Mudderfluer. Norske Insekttabeller nr. 12, Norsk entomologisk forening, 43 sider
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

Hentet fra «http://villmarksliv.nu/wiki/Kamelhalsfluer»
Personlige verktøy