Fra Villmark

En kategori er i den biologiske systematikken en slags «huskelapp» som blir festet ved en organisme-gruppe. Kategoriene er organisert slik at hver kategori kan ha flere underkategorier, og flere kategorier hører sammen i en overkategori, et slags «skuff i skuff»-system. Deres funksjon er å organisere verdens mangfoldige livsformer i et enhetlig system slik at det skal være mulig å holde rede på de nesten 2 millioner enkeltartene som er beskrevet til nå.

Innhold 1 Obligatoriske kategorier 2 Valgfrie kategorier 3 Kategorienes overflødighet 4 Kategorienes historie

Obligatoriske kategorier

Den opprinnelige meningen med kategorier var å gi en formening av hvor omfattende en gruppe er, dvs. på hvilket nivå i systematikken den respektive gruppen befinner seg. Til dette formål har man blitt enig om sju obligatoriske kategorier. Disse er (sortert etter stigende omfang):

Art – slekt – familie – orden – klasse – rekke – rike.

(PÃ¥ latin/engelsk: species/species – genus/genus – familia/family – ordo/order – classis/class – phylum/phylum – regnum/kingdom)

«Obligatorisk kategori» betyr at systematikkens regelverk krever at hver enkelt art skal være del av en større gruppe som bærer en slik kategori. For å ta mennesket som eksempel, er arten mennesket (Homo sapiens) vanligvis systematisert i slekten Homo, i familien menneskeaper, i ordenen primater, i klassen pattedyr, i rekken ryggstrengdyr og i riket dyr.

Valgfrie kategorier

I tillegg brukes det delvis flere kategorier som er valgfrie, dvs. at de kan brukes der en finere inndeling virker formålstjenlig. Disse er bl.a. domene over rike, tribus mellom familie og slekt, og dessuten kategorier som dannes med forstavelsene over-, under-, hyper-, infra- m.fl. Mennesket systematiseres f.eks. ofte i underklassen placentale pattedyr og underrekken virveldyr.

Kategorienes overflødighet

Grunnen til at noen biologiske systematikere har forlatt bruken av kategorier, er at kategorier for det første er unødvendige og for det andre vilkårlige:

• Kategorier er unødvendige fordi de ikke gir annen informasjon enn pÃ¥ hvilket nivÃ¥ man befinner seg i systemet. Det ligger ingen biologisk informasjon i opplysningen om at f.eks. pattedyr er en klasse. I stedet for Ã¥ si at arten menneske hører til slekten Homo, familien menneskeaper, ordenen primater, klassen pattedyr, rekken ryggstrengdyr og riket dyr – kan man like gjerne si at mennesket hører til Homo, til menneskeapene, til primatene, til pattedyr, til ryggstrengdyr og til dyr. Det akkurat like korrekt og enklere.
• Kategorier er vilkÃ¥rlige fordi det ikke fins noen vitenskapelig pekepinn pÃ¥ hvilke grupper som «fortjener» hvilken kategori. Samtlige arter hører til mange flere grupper enn det fins kategorier. Mennesket hører f.eks. ogsÃ¥ til dyreapene, til virveldyrene, til kjevemunnene, til deuterostomier og til de eukaryote organismene. At pattedyr (og ikke f.eks. de landlevende virveldyrene) vanligvis regnes som klasse, bygger pÃ¥ at «pattedyr» er en praktisk og lett identifiserbar gruppe, men utgjør ikke noen vitenskapelig hypotese. Klassen pattedyr er en overenskomst, for ikke Ã¥ si en historisk tilfeldighet, vitenskapelig sett hadde det vært like korrekt Ã¥ dele ut de samme kategoriene til andre grupper.

Av disse grunnene er systematikere i dag mer opptatt av organisme-gruppenes innbyrdes slektskapsforhold og livets stamtre, enn av gruppenes kategorier. Ikke alle systematikere har sluttet å bruke kategorier. Årsakene er delvis vane og tradisjon, delvis at kategoriene forteller på hvilket nivå man er i systemet. Det ikke er feil å bruke dem, selv om det er unødvendig og kanskje også forvirrende.

Kategorienes historie

At man i det hele tatt har tatt i bruk kategorier i den biologiske systematikken, skyldes at systematikken stammer fra en tid da biologer ikke kjente til evolusjon. Dermed var det ikke mulig for den tids systematikere å systematisere organismer i et stamtre etter slektskap. Istedenfor brukte de kategorier for å skape et hierarkisk system.

Dagens systematikk bygger på det systemet Carl von Linné utviklet på 1700-tallet. Linné innførte kategoriene rike, klasse, orden, slekt og art. De andre kategoriene kom til på senere tidspunkt. Fra en rent systematisk synsvinkel er ikke kategoriene nødvendige så lenge man kjenner stamtreets oppbygning. I løpet av de siste tiårene har da også flere systematikere tatt til ordet for å avskaffe kategoriene helt. Likevel brukes kategoriene fortsatt fordi de er hensiktsmessige i forhold til grupper det stamtreet ikke er skikkelig klarlagt, og i bøker og artikler av mer allmen art der oversikt er viktigere enn detaljer i stamtreet. Hadde man oppfunnet en helt ny systematikk i dag, hadde den sannsynligvis vært kategorifri.

Det er imidlertid viktig å huske på at en avskaffelse av kategoriene kun innebærer en avskaffelse av begrep som «klasse» eller «underrekke», ikke av begrep som «pattedyr» eller «virveldyr». Selv om kategoriene er valgt vilkårlige, gjelder ikke dette nødvendigvis for gruppene som har blitt tildelt en slik kategori.