Slektskap
Fra Villmark
Evolusjonært slektskap betegner den relative tiden som har gått siden to arter har hatt en felles stamform. Vitenskapen som forsker på organismers slektskapsforhold er fylogenetikken. Resultater av slike fylogenetiske slektskapsanalyser presenteres ofte i form av stamtrær.
Figuren til høyre illustrerer hvordan man leser slektskap ut av et stamtre. Man ser blant annet at slektskap kan ikke angis i noen absolutt målestokk. Istedenfor kan man f.eks. slå fast hvilke av tre arter eller gruppe som er hverandres nærmeste slektninger. Når man har funnet ut at lungefisker er nærmere beslektet med oss enn med andre fisker, så betyr dette at den siste felles stamarten for lungefisker og mennesket har levd for kortere tid siden enn den siste felles stamarten for lungefisker og andre fisker. Lungefiskene «skilte altså lag» fra andre fisker før de skilte lag fra oss.
Som dette eksemplet viser, trenger ikke slektskap å ha noen sammenheng med likhet. Dette kommer av at noen grener i stamtreet endrer seg mer enn andre. Selv om lungefiskene altså står nærmere oss, er ikke dette uforenlig med at de på mange måter ligner mer på andre fisker. Grunnen ligger i dette tilfellet i at vår «gren» i stamtreet har gjennomgått mange gjennomgripende evolusjonære endringer etter at lungefisken og vi skilte lag.
Av og til ser man at slektskap mellom arter er uttrykt i prosent. I slike tilfeller er det brukt en annen definisjon på slektskap, nemlig den genetiske. Det er en viss fare for feiltolkninger når man beregner genetisk slektskap på tvers av ulike arter. Motsatt kan man bruke den evolusjonære slektskapsdefinisjonen på individer i arter uten kjønnet formering. Dette fordi individer i slike arter kun har én forelder, og at genetiske likheter derfor (pga. mutasjoner) avtar i tråd med tiden som har gått siden det siste felles stamindividet.
