Villmark:Stilmanual
Fra Villmark
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Geografi |
| Andre guider |
| Bildeguide |
| Bruk referanser |
| Flertydige titler |
| Hvordan man redigerer en side |
| Lister |
| Kategorisering |
| Kilder |
| Navnekonvensjoner |
| Oppsettsveiledning |
| Pekersider |
| Rettskrivning |
| Villmarks-termer |
| Bruk av Villmark Vedlikeholdsmaler |
For at artikler skal ha et noenlunde likt utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut. Det finnes supplerende stilmanualer, men det er ikke et krav om å følge disse selv om det er sterkt ønskelig.
Grunnleggende formatering
| For å få til: | Skriv: | Det vil se slik ut: |
|---|---|---|
| Uthevelse | '''Fet tekst''' | Fet tekst |
| Kursiv | ''Kursiv tekst'' | Kursiv tekst |
| Lenke | Her er en [[lenke til en artikkel]]. | Her er en lenke til en artikkel. |
| Lenke 2 | Her er [[lenke til en artikkel|en side]]. | Her er en side. |
| Lenke 3 | Her er [[lenke]]n til en annen side. | Her er lenken til en annen side. |
| Overskrift | == Overskriften din == | Vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet |
Det finnes også et triks som er meget praktisk i debatter. Avslutter du et innlegg på diskusjonssider med "~~~~", blir dette erstattet med ditt brukernavn eller IP-adresse og dato.
For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se hvordan man redigerer en side.
Standardoppsett
Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og oppsummere artikkelen, for eksempel slik:
'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.
Stortinget er parlamentet i Norge.
Husk: Bruk hele setninger og unngå forkortelser.
Personer
Artikler om personer bør innledes slik:
'''Peter Wessel Zapffe''' (født [[1899]], død [[1990]]) var en norsk filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.
'''Erna Solberg''' (født [[24. februar]] [[1961]] i [[Bergen]]) er en norsk politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.
Bilder og bildetekster
For å legge inn et bilde i en artikkel på Villmark, bruker man følgende kode:
[[Fil:Bildets navn.fil|thumb|Billedtekst]]
«thumb»-kommandoen gjør at bildet vises som miniatyrbilde, istedenfor i full størrelse. Så å si alle bilder på Villmarksliv er på denne formen (som man kan se av at de fleste bilder vises innenfor «doble rammer», der bildet er i den innerste rammen og teksten i den ytre).
Knøttbildefunksjonen gjør òg at bildet er noe skalert ned (i motsetning til hvis man kun skrev [[Fil:Bildets navn.fil]], hvilket ville gitt oss bildet i full størrelse. En annen fordel med «thumb»-funkjsonen er at brukerne selv kan fastsette bildestørrelsen de vil bruke. Et bilde med «thumb»-merking er alltid en link til bildet i full størrelse.
Et bilde som er lagt inn ved hjelp av koden over, vil alltid komme til høyre i artikkelen, slik bilder vanligvis gjør. Dersom man har lyst til å tvinge bildet over til venstre bruker man følgende kode:
[[Fil:Bildets navn.fil|left|thumb|Billedtekst]]
Hvis man vil tvinge bildets størrelse ned til et visst antall piksler, går dette òg an, selv om det ikke anbefales. Man bruker da følgende (her for å sette bildets størrelse til 110 piksler:
[[Fil:Bildets navn.fil|thumb|110px|Billedtekst]]
Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne én til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall. Se Hjelp:Bildetekst for mer informasjon.
Om bildesiden på Commons oppgir et navn som det kreves at krediteres inne i artikkelen kan fotografens navn settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten.
Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på Villmark.
Datoer
Datoer skrives fullt ut, på samme format som artikkelnavnene for datosider:
[[1. januar]] [[1900]]
1. januar 1900
Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt det er innen samme måned:
[[1. januar|1.]]–[[10. januar]] [[1900]]
1.–10. januar 1900
Datoer før Kristi fødsel oppgis slik:
[[1. januar]] [[31 f.Kr.]]
1. januar 31 f.Kr.
Årstall før 500 f.Kr. lenkes det ikke til. Man kan skrive enten:
- 753 f.Kr.
- eller
- [[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]]
Tall i fremtiden omdirigeres til Ã¥rhundre, f.eks. gÃ¥r 2020 til 21. Ã¥rhundre. De nærmeste fire–fem Ã¥rene vil det normalt være opprettet egne sider for, da det er en del informasjon som allerede kan fastslÃ¥s med rimelig sikkerhet for disse Ã¥rene.
Bruk av krysslenking
I Villmark skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord lenkes vanligvis bare én gang. Unntak kan være for lange artikler, hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten. Årstall lenkes normalt ikke hvis ikke det er en del av en full dato. For lenker til datoer se #Datoer
'''Villmark''' er en [[encyklopedi]].
Villmark er en encyklopedi.
Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken.
'''Norsk''' er et [[Nordiske språk|nordgermansk]] språk.
Norsk er et nordgermansk språk.
Byer og steder med flere navn
Mange steder har flere navn. I Villmark skal vi bruke det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp i parentes etterpå, navn som er eller har vært i bruk på norsk i fet skrift og utenlandske i parentes.
'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.
Ved oversettelse av engelske artikler skal man være ekstra oppmerksomme på dette, da flere språk, bl.a. engelsk, gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om den tyske byen Braunschweig.
Biologiske arter eller grupper av arter
Det er utarbeidet spesielle standarder for artikler om arter (slik som mennesket) og grupper av arter (slik som virveldyr).
Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn
Følgende rettledning er basert på bøkene
- Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
- Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.
Et par utvidelser er tatt med spesielt for Villmark.
Understreking
Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.
Fet skrift
Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. På Villmark brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:
- Egersund er en by …
- Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
- Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …
Kursiv
Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.
- Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
- Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
- Sangen «Here Comes the Sun» fra albumet Abbey Road.
- Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
- Den franske avisen Le Monde.
- Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
- En stemt p er en b.
- Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
- En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
- Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
- Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
- Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
- Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
- En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
- Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Villmarksliv
- Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
- Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.
Anførselstegn
Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til
- Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – ogsÃ¥ eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
- «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
- –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
- Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
- «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
- Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
- De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
- De sÃ¥kalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
- De sÃ¥kalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
- Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
- Navn på kunstverk:
- Munchs «Skrik»
- «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
- Navn på fartøy:
- «Titanic»
- SS «Norway»
- HMS «Victory» (1765) - årstall angis i parantes når flere skip har samme navn.
Ingen utheving
Det skal ikke brukes utheving (kursiv eller anførselstegn) i følgende:
- Navn på rollefigurer
- Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane
- Titten Tei i programmet Sjokedorisei
- LÃ¥nord
- Det var time-out i en håndballkamp
- Firmanavn
- Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen
Norsk kontra engelsk
Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.
- PÃ¥ amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og pÃ¥ britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens pÃ¥ norsk brukes (« »).
- PÃ¥ engelsk settes navn pÃ¥ fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens pÃ¥ norsk brukes SS «Norway».
- PÃ¥ amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), pÃ¥ britisk engelsk og pÃ¥ norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt pÃ¥ alle disse sprÃ¥kene: 1809–1882. Se for øvrig Tankestrek. SprÃ¥krÃ¥det.)
Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek
- Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden
«og». I Windows kan man sette inn tegnene ved Ã¥ bruke Alt-0171 og Alt-0187. PÃ¥ Macintosh-maskiner fÃ¥r man frem tegnene ved Ã¥ bruke tastekombinasjonene alt + shift + V og alt + shift + B. I Linux kan man trykke Alt Gr + Z, og Alt Gr + X. (PÃ¥ tyske Macintosh-maskiner fÃ¥r man frem tegnene ved Ã¥ trykke Alt + Q, og Alt + Shift + Q.) - Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden
‘og’. Ikke bruk rette apostrofer (' '). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes. - Sitatstrek (–) settes inn ved Ã¥ se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden
–, eller Alt-0150 (pÃ¥ det numeriske tastaturet, tallene helt til høyre pÃ¥ tastaturet). PÃ¥ Macintosh-maskiner fÃ¥r man korrekt sitatstrek med kombinasjonen alt + <vanlig bindestrek>.
Tall og tallrelaterte tegn
- Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver i brødtekst: «null», «en» eller «én», «to», «tre», «fire», «fem», «seks», «sju» eller «syv», «åtte», «ni», «ti», «elleve» og «tolv». Der et interval som går inneholder tolv kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall
- Eksempel: «ti–femten» eller «10–15»
- De samme regler gjelder også ordenstall («første», «andre», «tredje», opp til «tolvte»).
- Tall som har mer enn fire siffer separeres med mellomrom i grupper på tre og tre siffer.
- Eksempel: Korrekt: «25 000». Feil: «25000».
- Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall. I følge Språkrådets retningslinjer. skal punktum ikke brukes. Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom.
- På norsk skal det generelt være mellomrom mellom tall og tegn.
- Eksempler: Korrekt: «10 %» og «15 kg». Feil: «10%» og «15kg».
- Men grader kan skrives både uten og med mellomrom avhengig av om det står alene eller med benevnelse.
- Eksempel: Med kun gradsymbol er det ikke mellomrom; («210°»), mens med celsiussymbol skal mellomrom brukes («210 °C»).
Der det er mellomrom i tallgrupper («tusenskille») eller mellom tall og tegn (%, °, mm etc.) bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke mellomrom som ikke deles i linjeskift. Da unngår man at tall eller tall og tegn deles opp på to linjer dersom de står på slutten av en tekstlinje. Det finnes tre ulike måter å unngå at tall deles:
- Dersom man bare trenger ét mellomrom kan
brukes:
Skrives slik: Vises slik: 12 34512 345 12 %12 %
- Ellers kan
{{nowrap}}brukes der man trenger flere mellomrom:
Skrives slik: Vises slik: {{nowrap|1 234 567,89}}1 234 567,89 {{nowrap|12 345 kg}}12 345 kg
- For automatisk formatering av tall kan man bruke funksjonen {{formatnum: }}, men som eksemplene under viser har den noen svakheter:
Skrives slik: Vises slik: Kommentar {{formatnum: 1234567.89}}1 234 567,89 Korrekt {{formatnum: 1,234,567.89}}1 234 567,89 Korrekt {{formatnum: 1234567,89}}1 234 567 89 Feil – komma tolkes som tusenskille {{formatnum: 123,4567.89}}123 4 567,89 Feil – kommaet tvinger et tusenskille inn på feil plass
Geografiske koordinater
Geografiske koordinater på Jorden skal angis ved bruk av en mal som standardiserer formatet. Dette genererer også en lenke til en side med lenker videre til kart som viser koordinatenes plassering, og er en ny måte å håndtere geografisk informasjon på Villmarksliv. For å finne koordinater for en artikkel kan man f.eks bruke gratisprogrammet Google Earth.
Parametrene som brukes i malen er:
- DD, MM, SS – grader, minutter, sekunder vist hver for seg
- N/S – enten N eller S, for nordlige eller sydlige halvkule
- E/W – enten E eller W, for østlige eller vestlige halvkule
Vertikal strek (|) brukes for å skille parametrene.
Malformatene man kan velge mellom er disse tre:
- For kun å vise grader brukes d modus:
- {{koordinater d|DD|N/S|DD|E/W|}}
- For grader/minutter, bruk dm modus:
- {{koordinater dm|DD|MM|N/S|DD|MM|E/W|}}
- For grader/minutter/sekunder, bruk dms modus:
- {{koordinater dms|DD|MM|SS|N/S|DD|MM|SS|E/W|}}
Eksempel
For å vise koordinatene for Oslo 59° 55? N, 10° 44? E, skrives:
- {{koordinater dm|59|55|N|10|44|E| som vises som: 59°55?N 10°44?E
For et land, for eksempel Botswana brukes d modusen:
- {{koordinater d|22|S|24|E|}} som vises som: 22° S 24° E
For større nøyaktighet, brukes dms modus:
- {{koor dms|33|56|24|N|118|24|00|W|}} som vises som: 33°56?24?N, 118°24?00?W
For mindre nøyaktighet kan man angi målestokk:
- {{koordinater|12|N|48|E|scale:10000000}} - det gjør at man ser landene på begge sider av Adenbukten og ikke bare blått hav, som resultatet hadde blitt om en ikke angav målestokk
Se også
Mer om formatering
For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se hvordan man redigerer en side.
Seksjoner som bør være med
Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se på hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er referanser, litteratur og eksterne lenker. Flertallsformene brukes konsekvent, selv i artikler med kun én referanse eller ekstern lenke. Hvis bibliografi alternativt verk og se også er med så kommer de før referanser.
Verv- og navigasjonsmaler (suksesjonsbokser) kommer helt sist i teksten, etter eksterne lenker, men før kategorier, se typisk artikkelen om Einar Gerhardsen.
Referanser
Referanser som egen seksjon settes inn når du bruker <ref> </ref> i teksten.
Noen regler ved innsetting av referanser/fotnoter:
- OSS[1] er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.
- Da referer referansen 1 til ordet OSS.
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»[2] forkortet FAQ.
- Da referer referansen 2 til hele det foregående sitatet «Frequently Asked Question», selv om det finnes terminatorer i sitatet.
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ[3].
- Da referer referansen 3 til ordet FAQ.
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.[4]
- Da referer referansen 4 til hele setningen foran setningsterminatoren (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn).
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ,[5] men kan også ha andre betydninger</sup>
- Da referer referansen 5 til foregående delsetning foran delsetningsterminatoren(komma, semikolon, tankestrek).
- <cite>OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.</cite>[6]
- Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.
Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.[1]
Ved bruk av <ref> </ref> i teksten lages det automatisk en tabell som du så setter inn under en seksjonsheader
Slike referanser bør omtale hva de er, hvorfor de er med, og hva de impliserer. For et eksempel, se artikkelen om Urnes stavkirke.
Ofte vil du få et krav om å bruke referanser hvis artikkelen blir flagget med {{nøyaktighet}},{{objektivitet}} eller {{referanseløs}}.
Eksempel
Referansen over skrives inn slik:
[…] tegnet/ordet foran.<ref>[http://www.korrekturavdelingen.no/K4Fotnoter.htm Korrekturavdelingen.no: Fotnote / note]</ref>
NÃ¥r du har skrevet <references/> kommer referansen over frem:
<references />
og resultatet blir slik:
For å få liten skrift og eventuelt to kolonner ved referanser kan man benytte Mal:reflist:
{{reflist}}
og resultatet blir slik:
Ettersom du blir mer komfortabel med wikisyntaksen, kan du begynne å benytte deg av kildemaler
for Internettsider, for en artikkel i et tidsskrift og for bøker. Se ellers siden med maler for referanser og henvisninger.
Litteratur
Litteratur er en seksjon som settes inn for å vise hva som er litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Dette spesifiserer hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Referanser kan imidlertid henvise til oppføringer i litteratur istedenfor å liste forlag, isbn-nummer og så videre separat.
Eksterne lenker
Eksterne lenker er tilsvarende litteratur, men med lenker til steder på nettet. Imidlertid vil disse skille seg fra litteratur ved sin flyktighet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under litteratur. Se forøvrig Villmark:Retningslinjer for eksterne lenker.
