Furufamilien
Fra Villmark
Linje 25: | Linje 25: | ||
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | <!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | ||
+ | {{Liste}} | ||
[[Fil:Bellevue WA 0007.jpg|thumb|float|240px|Douglasgran.]] | [[Fil:Bellevue WA 0007.jpg|thumb|float|240px|Douglasgran.]] | ||
[[Fil:GrandFir 7591.jpg|right|thumb|float|240px|Kvist av kjempeedelgran.]] | [[Fil:GrandFir 7591.jpg|right|thumb|float|240px|Kvist av kjempeedelgran.]] |
Nåværende revisjon fra 13. sep 2009 kl. 16:38
Furufamilien | |
---|---|
Vanlig furu (Pinus sylvestris) | |
Vitenskapelig(e) navn: | Pinaceae |
Norsk(e) navn: | furufamilien |
Hører til: | furuplanter, bartrær |
Antall arter: | ca 250 |
Habitat: | terrestrisk |
Utbredelse: | alle verdensdeler |
Delgrupper : |
Merk! Dette er en Liste! Se flere lister... |
Furufamilien (vitenskapelig navn Pinaceae) er den størst av totalt åtte bartrefamilier og består av 220-250 arter fordelt på 11-12 delgrupper, litt avhengig av hvordan arter og slekter defineres. Trærne i furufamilien er vanligvis eviggrønne, unntaket er lerka som feller nålene om høsten, og har hann- og hunnblomster på samme individ. Hannblomstene består av noen skjell nederst og tallrike pollenbærere, hver med to pollensekker. Hunnblomstene er samlet i blomsterstander (kongler). En hunnblomst består av et kongleskjell med to frøemner samt et ytre dekkskjell. Frøene ligger åpne (nakne) og furufamilien tilhører de nakenfrøede blomsterplantene. Det vil si at det ikke dannes frukt hos disse plantene.
Furufamilien er en av åtte bartrefamilier. Tre av bartrefamiliene finnes i Norge. Det er barlindfamilien, furufamilien og sypressfamilien.
For en mer overordnet taksonomi, se: Bartrær.
For en mer detaljert taksonomi, se: Furuslekten eller de andre slektene (nedenfor).
Innhold |
Slekter
Furufamilien deles inn i elleve delgrupper (slekter):
- Cathayaslekten (Cathaya)
- Douglasgranslekten (Pseudotsuga)
- Edelgranslekten (Abies)
- Furuslekten (Pinus)
- Granslekten (Picea)
- Gull-lerk (Pseudolarix)
- Hemlokkslekten (Tsuga)
- Keteleeria (Keteleeria)
- Lerkslekten (Larix)
- Nothotsuga (Nothotsuga)
- Sederslekten (Cedrus)
Arter
Furufamilien består av ca 250 arter fordelt på 11 slekter.
Cathaya
I slekten cathaya finner vi artene:
- Cathaya argyrophylla
Douglasgranslekten
I slekten douglasgraner finner vi artene:
- Nord-America
- Douglasgran eller Kystdouglasgran, Pseudotsuga menziesii subsp. menziesii
- Rocky Mountain douglasgran, Pseudotsuga menziesii subsp. glauca
- Meksikansk douglasgran, Pseudotsuga lindleyana
- Storkronet douglasgran, Pseudotsuga macrocarpa
- Douglasgran eller Kystdouglasgran, Pseudotsuga menziesii subsp. menziesii
- Asia
- Japansk douglasgran, Pseudotsuga japonica
- Kinesisk douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. sinensis
- Smalkronet kinesisk douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. gaussenii
- Kortbladet kinesisk douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. brevifolia
- Yunnan douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. forrestii
- Taiwan douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. wilsoniana
Edelgranslekten
I Edelgranslekten finner vi:
- Balsamgraner
- Balsamgran eller «balsamedelgran» (Abies balsamea) (østre Canada)
- Canaangran (Abies balsamea var. hanerolepis) (nordøstre USA)
- Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains)
- Arizonagran (Abies lasiocarpa var. arizonica) (Arizona, New Mexico)
- Sibiredelgran (Abies sibirica)
- Sakhalingran eller «Sakhalin Fir» (Abies sachalinensis)
- Koreansk gran eller «Korean Fir» (Abies koreana)
- Frasergran eller «Fraser Fir» (Abies fraseri)
- Abies phanerolepis eller «Bracted Balsam Fir» (Abies phanerolepis)
- Abies bifolia eller «Rocky Mountains Subalpine Fir» (Abies bifolia)
- Abies nephrolepis eller «Khinghan Fir» (Abies nephrolepis)
- Veitchs edelgran (Abies veitchii)
- Shikokugran eller «Shikoku Fir» (Abies sikokiana)
- Balsamgran eller «balsamedelgran» (Abies balsamea) (østre Canada)
- Nobelgraner
- Nobeledelgran eller «Nobelgran» (Abies procera)
- Praktedelgran (Abies magnifica)
- Shastagran eller «Shasta Red Fir» (Abies magnifica var. shastensis)
- Abies
- Vanlig edelgran eller sølvgran, «Silver Fir» (Abies alba)
- Siciliansk gran, Sicilian Fir (Abies nebrodensis)
- Bulgarsk gran, Bulgarian Fir (Abies borisiiregis)
- Gresk gran, Greek Fir (Abies cephalonica)
- Nordmannsgran (Abies nordmanniana)
- Tyrkisk gran eller «Turkish Fir» (Abies equitrojani)
- Ciliciagran eller «Cilician Fir» (Abies cilicica)
- Kjempeedelgraner
- Kjempeedelgran (Abies grandis)
- Abies grandis var. idahoensis eller «Interior Grand Fir» (Abies grandis var. idahoensis)
- Coloradogran (Abies concolor)
- Oregongran (Abies concolor subsp. lowiana)
- Durangogran, Durango Fir (Abies durangensis)
- Coahuilagran, Coahuila Fir (Abies coahuilensis)
- Meksikansk gran, Mexican Fir (Abies mexicana)
- Jaliscogran, Jalisco Fir (Abies flinckii)
- Guatemalagran, Guatemalan Fir (Abies guatemalensis)
- Kjempeedelgran (Abies grandis)
- Piceaster
- Spansk gran eller «Spanish Fir» (Abies pinsapo)
- Marokkansk gran eller «Moroccan Fir» (Abies marocana)
- Algeriegran eller «Algerian Fir» (Abies numidica)
- Momi
- Taiwangran eller «Taiwan Fir» (Abies kawakami)
- Nikkogran eller «Nikko Fir» (Abies homolepis)
- Abies recurvata «Min Fir» (Abies recurvata)
- Abies ernestii «Min Fir» (Abies ernestii)
- Momigran eller «Momi Fir» (Abies firma)
- Baishanzugran eller «Baishanzu Fir» (Abies beshanzuensis)
- Mansjurisk gran «Manchurian Fir» (Abies holophylla)
- Shensigran eller «Shensi Fir» ('bies chensiensis)
- Salweengran eller «Salween Fir» (Abies salouenensis)
- Pindrowgran eller «Pindrow Fir» (Abies pindrow)
- Ziyuangran eller «Ziyuan Fir» (Abies ziyuanensis)
- Amabilis
- Abies amabilis eller «Pacific Silver Fir» (Abies amabilis)
- Mariesgran eller «Maries' Fir» (Abies mariesii)
- Pseudopicea
- Delavaygran eller «Delavay's Fir» (Abies delavayi)
- Fabergran eller «Faber's Fir» (Abies fabri)
- Forrestgran eller «Forrest's Fir» (Abies forrestii)
- Chenggran eller «Cheng's Fir» (Abies chengii)
- Bhutangran eller «Bhutan Fir» (Abies densa)
- Abies spectabilis eller «East Himalayan Fir» (Abies spectabilis)
- Fargesgran eller «Farges' Fir» (Abies fargesii)
- Fangjinshangran eller «Fanjingshan Fir» (Abies fanjingshanensis)
- Yuanbaoshangran eller «Yuanbaoshan Fir» (Abies yuanbaoshanensis)
- Abies squamata eller «Flaky Fir» (Abies squamata)
- Oiamel
- Abies religiosa eller «Sacred Fir» (Abies religiosa)
- Vejargran eller «Vejar's Fir» (Abies vejarii)
- Hickelgran eller «Hickel's Fir» (Abies hickelii)
- Oaxacagran eller «Oaxaca Fir» (Abies oaxacana'
- Bracteata
- Abies bracteata eller «Bristlecone Fir» (Abies bracteata)
Furuslekten
Furuslekten består av ca 115 arter, her bgjengis bare de viktigtste, hvor arter som ikke vokser i Norge står i kursiv:
- Vanlige furuer (Pinus) (Europa, Nord-Amerika, noen få arter i Asia)
- Furu P. sylvestris (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
- Lappfuru P. sylvestris. var. lapponica (Nordkalotten)
- Pinus sylvestris var. hamata (Balkan, Tyrkia, Kakasus)
- Pinus sylvestris var. mongolica (Mongolia, Sibir, Kina)
- Nevadafuru P. sylvestris ssp. nevadensis (Spania, Sierra Nevada)
- Buskfuru P. mugo ssp. mugo
- Vrifuru P. contorta ssp latifolia
- Kystvrifuru P. contorta subsp. contorta
- Kystvrifuru P. contorta subsp. contorta var. contorta
- Mendocinokystvrifuru P. contorta subsp. contorta var. bolanderi
- Sierravrifuru P. contorta subsp. murrayana
- Kystvrifuru P. contorta subsp. contorta
- Aleppofuru (Pinus halepensis)
- Pinje (Pinus pinea)
- Strandfuru (Pinus pinaster)
- Sumpfuru (Pinus palustris)
- Svartfuru (Pinus nigra)
- Virakfuru (Pinus taeda)
- Furu P. sylvestris (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
- Hvitfuruer (Strobi) (Amerika, Eurasia)
- Sibirsk sembrafuru eller «Sibirfuru» (Pinus sibirica)
- Weymouthfuru (Pinus strobus)
- Hvitbarkfuru (Pinus albicaulis)
- Kinesisk hvitfuru (Pinus armandii)
- Sembrafuru eller «sveitsisk furu» (Pinus cembra)
- Koreafuru (Pinus koraiensis)
- Sukkerfuru (Pinus lambertiana)
- Vestlig hvitfuru (Pinus monticola)
- Makedonsk furu (Pinus peuce)
- Sibirsk dvergfuru (Pinus pumila)
- Tårefuru eller «blåfuru» (Pinus wallichiana)
- Trevlebarkfuruer (Ducampopinus) (Nord-Amerika, Asia)
- Rocky Mountains Bristlecone Pine (P. aristata)
- Revehalefuru (P. balfouriana)
- Trevlebarkfuru (P. bungeana)
- Coloradofuru (P. edulis)
- Texasfuru (P. remota)
Granslekten
I granslekten finner vi blant annet disse artene:
- Gran (Picea abies)
- Sibirgran (Picea obovata)
- Picea alcoquiana (Picea alcoquiana)
- Picea asperata (Picea asperata)
- Picea brachytyla (Picea brachytyla)
- Picea breweriana (Picea breweriana)
- Chihuahuagran (Picea chihuahuana)
- Engelmanngran (Picea engelmanni)
- Kvitgran (Picea glauca)
- Lutzgran eller Lutsigran (Picea glauca x sitchensis)
- Sitkagran (Picea sitchensis)
- Picea glehnii (Picea glehnii)
- Picea jezoensis (Picea jezoensis)
- Picea koyamai (Picea koyamai)
- Picea likiangensis (Picea likiangensis)
- Svartgran (Picea mariana)
- Maximowiczgran (Picea maximowiczii)
- Picea morrisonicola (Picea morrisonicola)
- Serbergran (Picea omorika)
- Orientgran (Picea orientalis)
- Blågran (Picea pungens)
- Picea purpurea (Picea purpurea)
- Rubens (Picea rubens)
- Picea schrenkiana (Picea schrenkiana)
- Picea smithiana (Picea smithiana)
- Picea spinulosa (Picea spinulosa)
- Toranogran (Picea torano)
- Wilsongran (Picea wilsonii)
Hemlokkslekten
I hemlokkslekten finner vi artene:
- Østamerikansk hemlokk Tsuga canadensis
- Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla
- Carolinahemlokk Tsuga caroliniana
- Taiwanhemlokk Tsuga chinensis
- Nordjapansk hemlokk Tsuga diversifolia
- Himalayahemlokk Tsuga dumosa
- Forresthemlokk Tsuga forrestii
- Sørjapansk hemlokk Tsuga sieboldii
- Fjellhemlokk Tsuga mertensiana
Lerkslekten
I lerkslekten finner vi artene:
- Nordlig, korte dekkblad
- Europalerk (Larix decidua)
- Dunkeldlerk (Larix X marschlinsii) = syn. Larix decidua X Larix kaempferi
- Dahurialerk eller «Gmelinilerk» (Larix gmelinii) / (Larix dahurica)
- Kongboensislerk (Larix kongboensis)
- Japansk lerk (Larix kaempferi) / (Larix leptolepis)
- Principis-rupprechtii (Larix principis-rupprechtii)
- Sibirsk lerk (Larix sibirica)
- Europalerk (Larix decidua)
- Sørlig, lange dekkblad
- Sikkimlerk (Larix griffithii) / (Larix griffithiana)
- Langtanglerk (Larix himalaica) (ikke allment anerkjent art)
- Larix mastersiana (Larix mastersiana)
- Larix potaninii (Larix potaninii)
- Yunannlerk (Larix speciosa) (ikke allment anerkjent art)
- Nord-Amerika
- Amerikansk lerk eller «Tamarack» (Larix laricina)
- Fjellerk (Larix lyallii)
- Vestlig lerk (Larix occidentalis)
Sederslekten
I sederslekten finner vi artene:
- Himalayaseder (Cedrus deodara)
- Libanonseder (Cedrus libani)
- Atlas-seder (Cedrus libani var. atlantica)
- Kypros-seder (Cedrus libani var. brevifolia)
- Stenocoma (Cedrus libani var. stenocoma)
Gull-lerk
I gullerkslekten finner vi arten:
- Gullerk (Pseudolarix amabilis)
Nothotsuga
I slekten Nothotsuga, som bare vokser i kina, finner vi den ene arten:
- Nothotsuga longibracteata eller Bristlecone hemlock (Nothotsuga longibracteata)
Keteleeria
I slekten Keteleeria finner vi artene:
- Keteleeria davidiana (Kina)
- Keteleeria evelyniana (Kina, Laos, Vietnam)
- Keteleeria fortunei (Kina, Vietnam)
Litteratur
- CAPLEX Leksikon, J.W.Cappelens Forlag AS, 2001, ISBN 82-02-18165-8
Eksterne lenker
Commons: Kategori:Pinaceae – bilder, video eller lyd |