Lerkslekten
Fra Villmark
| Lerkslekten | |
|---|---|
 Lerk med nåleskudd, blomst og årsgammel kongle | |
| Vitenskapelig(e) navn: | Larix |
| Norsk(e) navn: | lerkslekten, lerker |
| Hører til: | furufamilien, furuplanter, bartrær |
| Antall arter: | 10-14 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | nordlige halvkule |
|
Delgrupper : |
Se teksten |
Lerker (Larix) er en gruppe trær i furufamilien. Denne slekten består av ca 10-14 arter bartrær, og vokser vilt i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Lerka er det eneste treet i furufamilien som feller nålene om høsten. De andre er eviggrønne.
For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær.
Innhold |
Arter og hybrider
I lerkslekten finner vi artene:
- Nordlig, korte dekkblad
- Europalerk (Larix decidua)
- Dunkeldlerk eller «hybridlerk» (Larix X marschlinsii) = syn. Larix decidua X Larix kaempferi
- Dahurialerk eller «Gmelinilerk» (Larix gmelinii) / (Larix dahurica) / (Larix cajenderi)
- «Olgalerk» (Larix olgensis)
- Kongboensislerk (Larix kongboensis)
- Japanlerk (Larix kaempferi) / (Larix leptolepis)
- Principis-rupprechtii (Larix principis-rupprechtii)
- Sibirlerk (Larix sibirica)
- Sørlig, lange dekkblad
- Sikkimlerk (Larix griffithii) / (Larix griffithiana)
- Langtanglerk (Larix himalaica) (ikke allment anerkjent art)
- Larix mastersiana (Larix mastersiana)
- Larix potaninii (Larix potaninii)
- Yunannlerk (Larix speciosa) (ikke allment anerkjent art)
- Nord-Amerika
- Amerikansk lerk eller «Tamarack» (Larix laricina)
- Fjellerk (Larix lyallii)
- Vestlig lerk (Larix occidentalis)
Lerk i Norge
Europalerk ble plantet på gården Bremsnes på Averøya i 1789. Dette regnes som det første organiserte skogkulturfeltet i Norge. Europalerk ble plantet ut en rekke steder i Norge utover 1800-tallet. Flere av de eldste plantingene har ført til at lerken har naturalisert seg. Den mest kjente lerkeskogen ligger i Tingvoll på Nordmøre.
Senere har både sibirsk lerk og japansk lerk blitt plantet. Den japanske lerken er så godt som immun mot den fryktede lerkekreften.
Lerkevirket har mange gode egenskaper og treslaget egner seg godt til bygningskonstruksjoner. Tømmerkvaliteten blir likevel ofte redusert av skjevhet i stammen, noe som fører til dannelse av reaksjonsved. Med rask vekst og toleranse overfor ulike voksesteder har treslaget likevel i perioder vert populært i skogbruket. Som et utenlandsk treslag er lerk i skogbruket i dag underlagt strenge restriksjoner gjennom Levende Skog.
Lerk er også mye brukt som prydtre.
Linker og referanser
- Lerkens historie i Norge: http://www.skogoglandskap.no/filearchive/a-2006-2.pdf
- Levende Skog: http://www.levendeskog.no/levendeskog/vedlegg/08Levende_Skog_standard_Bokmaal.pdf
Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Larix – bilder, video eller lyd |
