Fisk
Fra Villmark
(Ny side: {{Taksoboks | navn=Fisk | bilde=Fisk.jpg | bildetekst=Fisk | norsknavn=Fisk | vitenskapsnavn=''Pisces'' | overgrupper=virveldyr }} {{Taksoboks-gruppe | artstall=Mange | habitat=Vann | utbre…) |
|||
| (4 mellomrevisjoner ikke vist.) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
<!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | <!--La stå som skille til taksoboksen ovenfor--> | ||
| + | Fisk får man når man [[fisker]]. Om man ikke får fisk har man likevel vært ute på [[fiske]]. | ||
| + | Har man fått fisk bør man bruke en [[kniv]] eller [[øks]] og skjære den opp med, før man steker den over et [[bål]]. | ||
| + | |||
| + | == Sammendrag == | ||
| + | [[Fil:Fisk_med_bein.jpg|thumb|left|250px|Ikke alle fisker har finner i stedet for bein..]] | ||
'''Fisk''' er primært vannlevende [[virveldyr]] med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel. | '''Fisk''' er primært vannlevende [[virveldyr]] med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel. | ||
Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner år siden. Fisk fordeler seg på de følgende gruppene: | Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner år siden. Fisk fordeler seg på de følgende gruppene: | ||
| Linje 31: | Linje 36: | ||
Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot [[sopp]], bakterier og parasitter. Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier. | Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot [[sopp]], bakterier og parasitter. Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier. | ||
| + | |||
| + | == Uvanlig fisk == | ||
| + | [[Fil:Fisk_pa_kroken.jpg|thumb|left|100px|PÃ¥ kroken..]] | ||
| + | |||
| + | Det finnes mange uvanlige fisker, de fleste finnes ikke i noen oversikter. Her er en som tilhører kategorien ''hunkjønn''. (Noen ganger er det greit å ta med fisk på fisketur). | ||
| + | |||
==Systematikk== | ==Systematikk== | ||
| Linje 36: | Linje 47: | ||
==Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge== | ==Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge== | ||
| - | + | {{Liste}} | |
* [[Abborfamilien]] | * [[Abborfamilien]] | ||
** [[Abbor]] | ** [[Abbor]] | ||
| Linje 149: | Linje 160: | ||
{{commonscat|fish}} | {{commonscat|fish}} | ||
| - | [[Kategori: | + | [[Kategori:Fisker| ]] |
| - | + | ||
| - | + | en:[[Fish]] | |
| - | + | sv:[[Fiskar]] | |
Nåværende revisjon fra 19. sep 2009 kl. 22:41
| Fisk | |
|---|---|
 Fisk | |
| Vitenskapelig(e) navn: | Pisces |
| Norsk(e) navn: | Fisk |
| Hører til: | virveldyr |
| Antall arter: | Mange |
| Habitat: | Vann |
| Utbredelse: | Over hele verden. |
|
Delgrupper : | |
Fisk får man når man fisker. Om man ikke får fisk har man likevel vært ute på fiske. Har man fått fisk bør man bruke en kniv eller øks og skjære den opp med, før man steker den over et bål.
Innhold |
Sammendrag
Fisk er primært vannlevende virveldyr med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner år siden. Fisk fordeler seg på de følgende gruppene: bruskfisker, kvastfinnefisker, lungefisker, niøyer, slimåler og strålefinnede fisker.
Bygning og levevis
Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle, og oppsto for mer enn 500 millioner år siden. De fleste fiskene har sanser som syn, hørsel, luktesans, følesans og smakssans i likhet med landdyr. I tillegg har de fleste fiskene andre sanser som for eksempel sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk.
Fisker er vekselvarme (det vil si at kroppstemperaturen er lik temperaturen til vannet den svømmer i). Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.
Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot sopp, bakterier og parasitter. Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.
Uvanlig fisk
Det finnes mange uvanlige fisker, de fleste finnes ikke i noen oversikter. Her er en som tilhører kategorien hunkjønn. (Noen ganger er det greit å ta med fisk på fisketur).
Systematikk
I klassisk systematikk har fiskene vært delt i tre klasser: De primitive kjeveløs fiskene, bruksfiskene og beinfiskene. Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn systematiske enheter ([lader). I dagens moderne systematikk har man gått bort ifra å sammenfatte kvastfinnefisker, lungefisker og strålefinnede fisker som beinfisker siden f.eks. lungefisk er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med andre beinfisker. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som noen egen gruppe i systematikken: Også f.eks. bruskfisker står de landlevende virveldyrene nærmere enn niøyene.
Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge
| Merk! Dette er en Liste! Se flere lister... |
- Abborfamilien
- Breiflabb (Marulk)
- Fjesing
- Flyndrefisk
- Gjedde
- Hai
- Karpefamilien
- Laksefamilien
- Makreller
- Niøyer
- Sildefamilien
- Steinbit
- Stingsild
- Sverdfisk
- Tobis (Sil)
- Lysing
- Torskefamilien
- Ulkefisker
- Berggyltfamilien
Litteratur
- (2003) Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 3. utg. – KOM Forlag, Kristiansund. ISBN 82-90823-54-1.
- (2005) Aschehougs store fiskebok, 5. utg. – Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Eksterne lenker
- Fiskipedia.no
- Miljøstatus i Norge: Fisk
- Bestemmelsesnøkkel til norske fisker
- Norske fiskearter med bilder og navn på flere språk
- Lokale fiskenavn
- Fiskenavn på fem språk
- Sjødyr og fisk på ti språk
| Commons: Kategori:fish – bilder, video eller lyd |
