Lange

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk
Lange
Lange
Vitenskapelig(e)
navn:
Molva molva
Norsk(e) navn: lange, hvitlange
Hører til: brosmefamilien,
torskefisker,
strålefinnede fisker
Antall arter:
Habitat: hav
Utbredelse: Nord-Atlanteren

Underarter:


Lange (Molva molva) er en fiskeart i brosmefamilien.

Innhold

Utbredelse og habitat

Nord-Atlanteren

Lange finnes i Nord-Atlanteren. Størst utbredelse har den i østlige deler, fra Marokko til Island og Barentshavet. I vestlige deler finner man den langs kysten av Sør-Grønland og Canada. I Norge er langen vanlig langs hele kysten.

Langen forekommer på 100 - 1000 meters dyp, men er vanligst på 300 - 400 meter. Unge individer kan imidlertid treffes helt opp mot 15 meters dyp. Langen foretrekker hardbunn eller sandunn med en del steiner.

Beskrivelse

Lange har en langstrakt kropp (derav navnet) som er litt sammentrykt fra sidene. Den blir opptil 2 meter og 45 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. SkjeggtrÃ¥den er tydelig og lang, lengre enn øyets diameter. Størrelsen pÃ¥ øyet kan brukes til Ã¥ skille den fra blÃ¥lange som har betydelig større øyediameter. Langen har to ryggfinner, den første har 13-16 bløtstrÃ¥ler og den andre har 74-85 bløtstrÃ¥ler. Gattfinnen har 57-66 bløtstrÃ¥ler. Fargen er grÃ¥brun med hvit buk.

Adferd

Langen lever i små stimer eller alene. Hovedføden er andre fisker som torsk, makrell, uer, sild og forskjellige flyndrer. Den tar også krepsdyr og blekksprut. Langen blir kjønnsmoden i 6 - 8 års alderen, hannfisken først. De viktigste gyteområdene er i Biscaya og nordvest for De britiske øyer. Gytingen forgår i april - juni på 100 - 300 meters dyp. Hunnfisken gyter opptil 60 millioner egg som klekkes etter 10 dager.

Økonomisk betydning

Langen er en god matfisk. Den har et hvitt, smakfullt og relativt fast kjøtt som kan ligne pÃ¥ torsk. Den kan tilbredes fersk, saltet eller tørket. Fisket etter lange forgÃ¥r stort sett langs eggakanten med line eller garn. Det ble i 2002 fisket omtrent 15 350 tonn lange i Norge.[1]

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Per Pethon (2005) Aschehougs store fiskebok, 5. utg., s. 240 – Oslo. ISBN 82-03-23247-7.

Litteratur

  • Moen, Frank Emil (2003) Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 3. utg. – KOM Forlag, Kristiansund. ISBN 82-90823-54-1.
  • Pethon, Per (2005) Aschehougs store fiskebok, 5. utg. – Oslo. ISBN 82-03-23247-7.


. en:Common ling

. sv:LÃ¥nga

Personlige verktøy