Pattedyr i Norge

   

Fra Villmark

(Forskjeller mellom versjoner)
Gå til: navigasjon, søk
Admin (Diskusjon | bidrag)
(Ny side: Et av mange pattedyr som er vanlig i Norge '''Liste over pattedyr i Norge''' er en oversikt over pattedyr med ville bestander på norsk territorium, …)
Nyere redigering ?

Versjonen fra 23. aug 2009 kl. 17:31

Et av mange pattedyr som er vanlig i Norge

Liste over pattedyr i Norge er en oversikt over pattedyr med ville bestander på norsk territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Menneske og husdyr er ikke regnet med. [1]

Innhold

Innledning

Pattedyrenes innvandring skjedde for alle nålevende pattedyrs vedkommende etter siste istid, den faunaen som levde her mellom tidligere istider hadde enten vandret sørover eller dødd ut. Noen av dagens pattedyr er innførte til landet. De fleste artene har en sirkumpolar utbredelse i forbindelse med Nordishavet, og er tilpasset et arktisk klima. Lemen er eneste art som ser ut til å ha sin hovedutbredelse i Norge.

De tidligste innvandrerne var hvaler og seler, tett fulgt av reinsdyr, rødrev, fjellrev og menneske. Typiske skogsarter som elg, brunbjørn og mange gnager- og flaggermusarter har først kunnet etablere seg etter at landet var blitt skogkledd. Den norske pattedyrfaunaen er relativt artsfattig, men det forventes at flere nye europeiske arter vil klare å etablere seg der i framtiden. Villsvin ble utryddet i bronsealderen, nordkaper og svartrotte i historisk tid. Villsvin har vandret inn igjen fra Sverige, mens moskus, som var utbredt i landet i forrige mellomistid, har blitt introdusert på nytt.

Pattedyrs leveområder. Pattedyrene lever i alle slags biotoper i Norge; fra bybakgårdene til breen og skoggrensa til det karrige skjæret. Husmus og brunrotte er fullstendig knyttet til menneske. Også rødrev og grevling er vanlig i byer. Flere arter trives best i landbrukets kulturlandskap, som for eksempel vånd, rådyr, rødrev, grevling og piggsvin. Mange av de større pattedyrene, som elg, hjort, brunbjørn, ulv, gaupe, mår og bever, har sin hovedutbredelse i barskog og blandingsskog, noe som er med på å underbygge den utbredte forestillingen om at «ville dyr lever i skogen». Rein, lemen, jerv og røyskatt er dyr som har sin hovedutbredelse på fjellet, det vil si over tregrensa, eller i vierbåndet opp mot tregrensa. Oteren er et kystdyr, som både trives i havet og langs strandkanten. Noen av de sjølevende pattedyrene har sin hovedutbredelse ut mot det åpne havet (som havert), mens nise og steinkobbe er kystnære. Vågehvalhunnene kan trekke inn i fjordene, men de fleste hvalene lever langt ute fra kysten.

Vernestatus. Arter som er truet av utryddelse i Norge er registrert på nasjonal rødliste, med en en gradert vurdering som rangerer fra «hensynskrevende»/«nær truet» til «kritisk truet». Også arter hvor bestandssituasjonen er ukjent kan bli listet opp på rødlisten. Nye arter som ikke er ønsket i norsk fauna blir listet på norsk svarteliste, og slike pattedyr (villsvin, mink og mårhund) vil det normalt være tillatt å jakte på hele året. Dyrene er svartelistet fordi man frykter at bred introduksjon av arten kan ha uønskede økologiske konsekvenser.

Insektetere (Insectivora)

Piggsvin
(Erinaceidae)
Utbredelse Biotoper Bestand [2] Jakt [3]
Europeisk piggsvin
Erinaceus europaeus
Sør- og Midt-Norge opp til Nordland Skog og kulturlandskap Livskraftig bestand,
men i tilbakegang siden 1970-tallet
Uaktuelt
Spissmus
(Soricidae)
Liten dvergspissmus
Sorex minutissimus
Kjent fra Øst- og Midt-Norge samt Nordland, men utbredelsen er trolig langt større Skog opp til bjørkebeltet Bestanden antatt livskraftig, men kunnskapen er mangefull [4] Uaktuelt
Dvergspissmus
Sorex minutus
Spredt over hele landet, ikke registrert i Lofoten Fra kyst til fjell Usikker, trolig tallrik Uaktuelt
Lappspissmus
Sorex caecutiens
Kun registrert i Finnmark Fjell og fjellskog Usikker, trolig tallrik Uaktuelt
Vanlig spissmus
Sorex araneus
Hele landet Fra kyst til høyfjell Tallrik Uaktuelt
Taigaspissmus
Sorex isdodon
Kun regisrert i Nordland og Hedmark Usikker, trolig skog og fjellskog Rødlistet grunnet manglende data Uaktuelt
Vannspissmus
Neomys fodiens
Hele landet bortsett fra Finnmarkskysten Bekkefar og vassdrag Tallrik, men internasjonalt er bestanden antatt minskende Uaktuelt
Flaggermus
(Chiroptera)
Vannflaggermus
Myotis daubentonii
Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, nord i Hedmark [5] Lavtliggende strøk. Jakter ofte over elver og vann[5] Tallrik [6] Uaktuelt
Børsteflaggermus
Myotis nattereri
Oslo Ukjent [7] Kun ett bekreftet funn i Norge (Oslo, 1961) [7] Uaktuelt
Skjeggflaggermus
Myotis mystacinus
Sør-Norge opp til Trøndelag Lavlandet[8] Ukjent, arten er vanskelig å skjelne fra andre [9] Uaktuelt
Brandtflaggermus
Myotis brandtii
Sør-Norge nord til Verdal Barskog Hensynskrevende Uaktuelt
Skimmelflaggermus
Vespertilio murinus
Sør-Norge nord til Møre og Romsdal Svært varierende Hensynskrevende Uaktuelt
Nordflaggermus
Eptesicus nilssonii
Hele landet bortsett fra Finnmarksvidda Åpne områder, gjerne også bebyggelse Tallrik i Sør-Norge Uaktuelt
Storflaggermus
Nyctalus noctula
Rundt Oslofjorden samt på Finnøy i Rogaland Gammel løvskog Rødlistet grunnet manglende data, trolig sjelden [10] Uaktuelt
Dvergflaggermus
Pipistrellus pygmaeus [11]
Sør-Norge nord til Møre og Romsdal Løvskog og kulturlandskap Vanlig, men kan være hensynskrevende grunnet store enkeltkolonier. Uaktuelt
Tusseflaggermus
Pipistrellus pipistrellus [12]
Stavanger Løvskog og kulturlandskap Nyoppdaget i 2007. Uaktuelt
Trollflaggermus
Pipistrellus nathusii
Vestlandet, forekommer muligens også sør og øst i landet Ukjent Rødlistet grunnet manglende data. [13] Uaktuelt
Langøreflaggermus
Plecotus auritus
Lavlandet i hele Sør-Norge nord til Trondheim Skog Tallrik Uaktuelt
Bredøreflaggermus
Barbastella barbastellus
Akershus og Vestfold Knyttet til gammel løvskog Sjelden i hele leveområdet. Regnet som utdødd i Norge fram til den ble registrert i 2008.[14] Uaktuelt

Haredyr (Lagomorpha)

Haredyr Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Kanin
Oryctolagus cuniculus
Noen rømte dyr, mest rundt Oslo. Villkanin utsatt på Fedje og Edøy [15] I Norge knyttet til kulturlandskap Sjelden Uaktuelt
Sørhare
Lepus europaeus
Østfold (særlig Halden) og Akershus, som streifdyr fra Sverige I Norge mest knyttet til kulturlandskap Sjelden Jaktbar september–februar
Hare
Lepus timidus
Vanlig i hele landet De fleste biotoper fra fjæra til over tregrensa Tallrik Jaktbar september–februar 25 000 dyr Ã¥rlig [16]

Gnagere (Rodentia)

Ekornfamilien
(Sciuridae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Rødt ekorn
Sciurus vulgaris
Hele landet Barskog Vanlig. SÃ¥rbar internasjonalt. [17] Jaktbar
Beverfamilien
(Castoridae)
Bever
Castor fiber
Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland Vann og vassdrag Vanlig. Sårbar internasjonalt. [17] Jaktbar
2 300 dyr Ã¥rlig. [16]
Hamsterfamilien
(Cricetidae)
Skoglemen
Myopus schisticolor
Østlandet Moserik barskog Tallrik, «skoglemenår» forekommer, dog ikke i samme grad som hos lemen. Sårbar internasjonalt. [17] Uaktuelt
Lemen
Lemmus lemmus
Langs Langfjella Snaufjellet Vanlig. Er i «lemenår» trolig landets mest tallrike art
Norge er hovedområde for artens utbredelse i verden [18].
Uaktuelt
Rødmus
Clethrionomys rutilus
Nord-Norge fra Nordland og nordover Fjellskog Tallrik Uaktuelt
Klatremus
Clethrionomys glareolus
Sør- og Midt-Norge nord til Rana i Nordland Skog og høyfjell Tallrik Uaktuelt
Gråsidemus
Clethrionomys rufocanus
Hele landet Knyttet til nordlige og høyereliggende områder Tallrik, i Nord-Norge trolig den vanligste musearten Uaktuelt
VÃ¥nd
Arvicola terrestris
Nord til Midt-Troms, mangler tilsynelatende på deler av Vestlandet Knyttet til kulturlandskap, særlig jordbruk Tallrik Felles som skadedyr
Bisamrotte
Ondatra zibethicus
Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag [19] Vassdrag PÃ¥ nasjonal basis er bisamrotte skjelden, men kan opptre i tette bestander i utbredelsesomrÃ¥det. Jaktbar august–mai
Markmus
Microtus agrestis
Hele landet Områder med gress: Enger, vidder, elvebanker Tallrik, muligens landets vanligste pattedyrart Uaktuelt
Østmarkmus
Microtus rossiaemeridionalis
Svalbard [20] Gresskledde skråninger under fuglefjell Vanlig i sitt leveområde. Uaktuelt
Fjellrotte
Microtus oeconomus
I høyere strøk i Sør- og Nord-Norge, mangler i Nord-Trøndelag og Nordland Vidder og fjellskog Tallrik Uaktuelt
Musefamilien
(Muridae)
Dvergmus
Micromys minutus
Et lite område ved Kongsvinger Områder med høy gress- og urtevegetasjon Hensynskrevende, registrert som ny art i Norge i 2001 Uaktuelt
Stor skogmus
Apodemus flavicollis
Sør-Norge nord til Trøndelag, mangler tilsynelatende på deler av Vestlandet Skog, kulturlandskap og bebygde strøk Tallrik, forekommer ofte som mus innomhus Felles som skadedyr
Liten skogmus
Apodemus sylvaticus
Sør-Norge nord til Trøndelag Kulturlandskap og bebygde strøk Tallrik, trolig den vanligste musearten i bebygde strøk Felles som skadedyr
Husmus
Mus musculus/domesticus
Hele landet utenom Finnmark Knyttet til mennesker Tallrik, men i tilbakegang pga konkurranse med skogmusene Felles som skadedyr
Brunrotte
Rattus norvegicus
I bebygde strøk, særlig rund byer over hele landet [21] Kulturlandskap og byer, særlig tilknyttet kloakk Tallrik Felles som skadedyr
Svartrotte
Rattus rattus
Knyttet til bebygde strøk Kulturlandskap og byer Utdødd i Norge, trolig på 17- eller 1800-tallet Ikke aktuelt
Hoppemusfamilien
(Dipodidae)
Bjørkemus
Sicista betulina
Fra Romerike i Akershus til Rana i Nordland Fuktige områder med tett vegetasjon Ukjent; ingen dokumenterte trusler [22] Uaktuelt

Rovdyr (Carnivora)

Hundedyr
(Canidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Ulv
Canis lupus
Tidligere hele landet, i dag begrenset til Østlandet, som en del av en felles norsk-svensk stamme. Streifindivider fra den russiske stammen forekommer. Hovedsakelig knyttet til skog Rødlistet: «Kritisk truet»,
færre enn 30 dyr
Fredet. Direktoratet for naturforvaltning utsteder lisensjakt, trolig utstrakt illegal jakt [23]
MÃ¥rhund
Nyctereutes procyonoides
Grensetraktene mot Finland og Russland Barskog Sjelden, foreløpig kun streifdyr Svartelistet, fri jakt året rundt
Rødrev
Vulpes vulpes
Over hele landet Kan leve i nær sagt alle biotoper, inkludert storbyer Vanlig [24] Jaktbar juli–april
16–21 000 dyr Ã¥rlig. [16]
Fjellrev
Alopex lagopus
Finse, Dovre, Nord-Norge og Svalbard Snaufjell- og tundraområdet Rødlistet: «Kritisk truet» Fredet, ingen jakt
Bjørner
(Ursidae)
Brunbjørn
Ursus arctos
Små grupper i Finnmark, Nordland / Nord-Trøndelag og Hedmark Barskog Rødlistet: «Sterkt truet»
Under 100, men del av større nordisk stamme
Fredet. Lisensfelling av slagbjørn, lisensjakt i Sør-Varanger
Isbjørn
Ursus maritimus
Svalbard Arktiske strøk Rødlistet: «Sårbar» Fredet. Skadedyr kan felles
MÃ¥rdyr
(Mustelidae)
Røyskatt
Mustela erminea
Hele landet Fra kyst til høyfjell Vanlig Jaktbar (jaktes som pelsvilt) august–mars
Snømus
Mustela nivalis
Hele landet Høyfjell og fjellskog Vanlig Ikke aktuelt
Mink
Mustela vison
Hele landet
Innført som pelsdyr i 1920-åra
Knyttet til vann og vassdrag Tallrik Svartelistet, fri jakt året rundt
Ilder
Mustela putorius
Trolig begrenset til Østlandet Knyttet til skog- og kulturlandskap Rødlistet grunnet manglende data Ikke aktuelt
MÃ¥r
Martes martes
Hele landet Skog Vanlig Jaktbar (som pelsvilt) november–mars
Jerv
Gulo gulo
Nord-Norge til Femunden og fjellområdene Dovre, Rondane, Reinheimen og Snøhetta Knyttet til snaufjell og fjellskog Rødlistet: «Sterkt truet» Fredet, men jakt ved hiuttak og lisensfelling.
Ã…tejakt og hagle er tillatt [25]
Grevling
Meles meles
Hele landet bortsett fra Nordland Skog og kulturlandskap Vanlig Jaktbar august–januar
Oter
Lutra lutra
Nesten utryddet i 1970-åra, finnes i dag langs kysten fra Finnmark til Nord-Møre Kyst Rødlistet: «Sårbar» Fredet, skytes som skadevilt i oppdrettsanlegg for fisk
Kattedyr
(Felidae)
Gaupe
Lynx lynx
Finnes spredt over hele landet Skog Rødlistet: «Sårbar» Fredet, rovviltnemndene fatter vedtak om kvotejakt i hver enkelt forvaltningsregion [26]

Seler (Pinnipedia)

Hvalross
(Odobenidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt [27]
Hvalross
Odobenus rosmarus
Jan Mayen og Svalbard, streifdyr sør langs Finnmarkskysten Langs iskanten i polare hav Bestanden i Atlanterhavet er liten, den norske bestanden regnes som sårbar Fredet
Ekte seler
(Phocidae)
Steinkobbe
Phoca vitulina
Langs hele kysten Knyttet til kyststrøk Den norske bestanden regnes som sÃ¥rbar Seljakt januar–april og august–september
Ringsel
Phoca hispida
Hovedsakelig Jan Mayen og Svalbard, streifdyr sør til Mørekysten Aktisk hav, havis. Forekommer i ferskvann (ikke i Norge) Tallrik i sine hovedutbredelsesomrÃ¥der Seljakt januar–september
Grønlandssel
Phoca groenlandica
Jan Mayen og Svalbard Knyttet til is i Nordishavet Tallrik Seljakt januar–september
Storkobbe
Erignathus barbatus
Hovedsakelig Barentshavet, streifdyr langs Finnmarkskysten Hav og kyst Tallrik Fredet i norske farvann
Havert
Halichoerus grypus
Fra Rogaland til Finnmark, tettest i Sør-Trøndelag og pÃ¥ Helgeland. Kolonier pÃ¥ havskjær. Kan trekke inn i fjordene om vinteren Tallrik Seljakt januar–september
Klappmyss
Cystophora cristata
Vestisen Knyttet til havis Tallrik Tidligere ble ungene jaktet under selfangst, men den er nå fredet i norske farvann

Klovdyr (Artiodactyla)

Hjortefamilien
(Cervidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
DÃ¥hjort
Dama dama
Hankø og Østfold øst for Glomma Ã…pne kulturlandskap og skog Sjelden, ville dyr er rømt fra viltfarmer September–desember
Hjort
Cervus elaphus
Kysten fra Rogaland til Nordland, mest tallrik pÃ¥ Vestlandet Løvskog Tallrik Hjortejakt september–november
Økende, 32 000 i 2007 [28]
Elg
Alces alces
Hele landet, minst tallrik pÃ¥ Vestlandet Barskog Tallrik, noen steder overpopulasjon Elgjakt september–oktober
Ca. 30–35 000 dyr Ã¥rlig [29]
RÃ¥dyr
Capreolus capreolus
Hele landet, i nyere tid ogsÃ¥ Finnmark Nær kulturlandskap Tallrik Jakttid september–desember
Ca. 30 000 dyr Ã¥rlig [16]
Rein
Rangifer tarandus
Fjellene i Sør-Norge, tam rein finnes fra Femunden til Finnmark. En egen underart, svalbardrein, finnes pÃ¥ Svalbard Høyfjell Tallrik Villreinjakt august–september i 18 omrÃ¥der
5–8000 dyr Ã¥rlig [30]
Oksefamilien
(Bovidae)
Moskus
Ovibos moschatus
Dovre og Femundsmarka [31] Snaufjell og fjellskog Sjelden Fredet
Svinefamilien
(Suidae)
Villsvin
Sus scrofa
Hedmark, Akershus og Østfold mot svenskegrensen [32] Skog Sjelden, streifdyr Svartelistet, fri jakt hele året

Hvaler (Cetacea)

Nebbhvaler
(Ziphiidae)
Utbredelse Biotoper Bestand Jakt
Spisshval
Mesoplodon bidens
Nordsjøen, Sørvestlandet Dyphav i Nord-Atlanteren Rødlistet pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Nebbhval
Hyperoodon ampullatus
Utenfor kontinentalsokkelen fra Møre til Svalbard Kalde områder i Nord-Atlanteren Sikker bestandssituasjon i Norge [33] Fredet, ingen jakt
Narhvaler
(Monodontidae)
Hvithval
Delphinapterus leucas
Arktis, Svalbard, Finnmark
Streifdyr langs hele kysten
Sirkumpolar, kan vandre inn i elver Rødlistet pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Narhval
Monodon monoceros
Arktis, Svalbard
Streifdyr langs Finnmark
Polhav Rødlistet pga. manglende data Fredet, ingen jakt
Spermhvaler og dvergspermhvaler
(Physiteroidea)
Spermhval
Physeter catodon
Fra Møre til Svalbard Tempererte hav Vanlig Fredet, ingen jakt
Niser
(Phocoenidae)
Nise
Phocoena phocoena
Langs hele kysten Kystnære strøk Tallrik.
SÃ¥rbar internasjonalt. [17]
Fredet, ingen jakt
Delfiner
(Delphinidae)
Spekkhogger
Orcinus orca
Nordsjøen, observert langs hele norskekysten Polhav og subpolare hav Tallrik Fredet, ingen jakt
Stripedelfin
Stenella coeruleoalba
Streifdyr, Skagerak Tropiske og tempererte hav SÃ¥rbar internasjonalt Fredet, ingen jakt
Delfin
Delphinus delphis
Sporadisk fra Jæren til Troms Tropiske og tempererte hav Sjelden Fredet, ingen jakt
Tumler
Tursiops truncatus
Streifdyr, Sørvestlandet Tropiske og tempererte hav Sårbar internasjonalt Fredet, ingen jakt
Kvitskjeving
Lagenorhynchus acutus
Vestlandet Subpolar og temperert sone i Nord-Atlanteren Sikker bestandssituasjon i Norge [34] Fredet, ingen jakt
Kvitnos
Lagenorhynchus albirostris
Kysten fra Trøndelag til Svalbard Hav og kyst Vanlig Fredet, ingen jakt
Rissodelfin
Grampus griseus
Vanlig i Stillehavet Tropiske og tempererte hav Kun streifdyr ved sørvestlandet Fredet, ingen jakt
Grindhval
Globicephala melaena
Fra Jæren til Troms Hav og kyst Vanlig Fredet, ingen jakt
Retthvaler
(Balaenidae)
Nordkaper
Balaena glacialis
Nordvestatlanteren. Tempererte hav Utryddet i Nordøstatlanteren, kun streifdyr ved Norge[35] Fredet, ingen jakt
Grønlandshval
Balaena mysticetus
Arktis, Svalbard, Finnmark Langs isen Rødlistet: «Kritisk truet» Fredet, ingen jakt
Finnhvaler
(Balaenopteridae)
Vanlig vågehval
Balaenoptera acutorostrata
Oslofjorden til Svalbard Hav, hunner kan trekke inn i fjordene Tallrik Kvotejakt fastsettes for 5 år av gangen av Fiskeri- og kystdepartementet
Seihval
Balaenoptera borealis
Agder til Finnmark Tempererte hav Tallrik Fredet, ingen jakt
Finnhval
Balaenoptera physalus
Vestlandet til Svalbard Dypt hav Sikker bestandssituasjon i Norge
SÃ¥rbar internasjonalt. [17]
Fredet, ingen jakt
Blåhval
Balaenoptera musculus
Vestlandet til Svalbard Åpent hav, sjelden ved kyst sør for Lofoten Bestanden nesten utryddet under hvalfangst, Rødlistet: «Nær truet» Fredet, ingen jakt
Knølhval
Megaptera novaeangliae
Fra Oslofjorden til Svalbard Tempererte og polare hav Sikker bestandssituasjon i Norge
SÃ¥rbar internasjonalt. [17]
Fredet, ingen jakt
  1. ↑ Kilde for lista er Pattedyratlas fra Norsk Zoologisk Forening, ajourført pr 2002. NZFs pattedyratlas omfatter Norges hovedland, Svalbard og de tilstøtende havområdene, og den samme geografiske avgrensingen er gjort i denne lista. Mennesket vandret tidlig inn i landet og er et pattedyr, men er utelatt her i tråd med praksis i de fleste zoologiske standardverk.
    Bredøreflaggermus og villsvin er ikke listet opp i NZFs pattedyratlas, men begge artene er gjenoppdaget i Norge etter 2002, og er derfor tatt med her.
    Det er et skjønnsspørsmål hvorvidt det finnes viltlevende sauer, katter og andre opprinnelige husdyr i Norge; men slike er ikke tatt med i Pattedyratlaset og derfor heller ikke her.
  2. ↑ Kilde for bestandsopplysninger er Artsdatabanken; artsdatabanken.no
  3. ↑ Jakt på alle landlevende virveldyr i Norge reguleres av Viltloven, hvor det som hovedprinsipp slås fast at «Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov». Det innebærer at alle pattedyr er fredet, med mindre det er fastsatt jakttid på dem. Noen arter er det allikevel lov til å felle som skadevilt, dvs når dyra utøver skade på eiendom. For å skille mellom dyr som er aktivt fredet av bestandshensyn og de som er (automatisk) fredet fordi det ikke finnes behov eller interesse for jakt, brukes i denne kolonnen begrepene Jaktbar, Fredet, Jaktes som skadevillt og Uaktuelt.
  4. ↑ Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998): Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. : 182 s.
  5. ↑ 5,0 5,1 Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe
  6. ↑ Flaggermus i skog - Norsk Zoologisk Forening (PDF)
  7. ↑ 7,0 7,1 Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe
  8. ↑ Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe
  9. ↑ Norsk Zoologisk Forening
  10. ↑ Ahlén, I. & Tjernberg, M. (red.) (1996): Rödlistade ryggradsdjur i Sverige – Artfakta. (den svenske rødlisten) ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 335 sider.
  11. ↑ Arten ble skilt fra tusseflaggermus (Pipistrellus pipestrellus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997)
  12. ↑ Arten ble skilt fra dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997)
  13. ↑ Muligens er arten en nykommer i Norge. Ref Höjer, J. (1995): Hotade djur och växter i Norden. TemaNord no 1995:520, Nordisk ministerråd, København. side 114 og 142.
  14. ↑ Norsk Zoologisk Forening (2008): Bredøreflaggermusa ikke utdødd likevel! (nettside) [1]
  15. ↑ Norges dyr. Pattedyrene 3 (1990), s 77
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 16,3 ssb.no småvilt- og rådyrjakt
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 17,4 17,5 I Nasjonal rødliste 2006 er det oppført 6 pattedyrarter som har en tilfredsstillende bestand i Norge, men som likevel er oppført på Den internasjonale rødlista: Ekorn, bever, skoglemen, knølhval, nise og finnhval
  18. ↑ http://www.zoologi.no/fakta/lemen.htm
  19. ↑ Bisamrotte innvandret østfra som rømte pelsdyr på 1950-tallet, opprinnelig Nord-Amerikansk
  20. ↑ Østmarkmus er trolig innført til Svalbard fra Russland på midten av 1900-tallet
  21. ↑ Brunrotte kom til Norge på 1300-tallet
  22. ↑ BJØRKEMUS Sicista betulina Pallas, 1779Norsk Zoologisk Forening
  23. ↑ Wabakken & al. (2008): Ulv i Skandinavia vinteren 2007–2008 – foreløpig statusrapport. [Høgskolen i Hedmark] pdf
  24. ↑ Etter en epidemi av reveskabb ca. 1990 var bestanden lav, men rødrev er nå et vanlig dyr igjen.
  25. ↑ Brainerd & al. (2008): Jakt på jerv i Norge. Norges jeger- og fiskerforbund og Norsk institutt for naturforskning. [2]
  26. ↑ Direktoratet for naturforvaltning (2008): Miljøstatus i Norge: Jakt [3]
  27. ↑ For noen selarter drives det også kommersiell selfangst, men dette foregår ikke i norske kystområder
  28. ↑ ssb.no/hjortejakt
  29. ↑ ssb.no/elgjakt
  30. ↑ ssb.no/reinjakt
  31. ↑ Moskus fantes i Norge før siste istid, innført i 1920-årene og igjen i 1950-årene
  32. ↑ Villsvin fantes i Norge fram til bronsealderen, arten innvandret på ny fra Sverige på 2000-tallet
  33. ↑ artsdatabanken.no
  34. ↑ artsdatabanken.no
  35. ↑ Global bestand anslÃ¥s til 300–350 dyr. Ett individ observert ved Island 1987, og ett muligens ved Jan Mayen 1967. Ref Norges dyr. Pattedyrene 2. 1990.
    Ett individ ble observert og fotografert ved Kvænangen i 1999. Ref vg.no
Personlige verktøy