Hav
Fra Villmark
Ædda-Bædda: Du har kommet til Hav.
Dette er en av flere betydninger.
Men du leter kanskje etter noe annet som handler om
Vann.
| Jordens fem hav: |
|
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentetene eller noen del av dette område. Over 70 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske havet) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2% av denne.
På gammelnorsk het havet mar eller ser, men etterhvert gikk man over til ordet hav, som opprinnelig betydde noe som stiger opp, og hadde vært betegnelsen for flo sjø.
Innhold |
Verdenshavene
Hav
70 % av jordoverflaten som dekkes av sammenhengende vannmasser, ca. 360 mill. km². Havet blir vanligvis inndelt i tre oceaner: Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. Det er flere innhav (f.eks. Middelhavet) og randhav (f.eks. Nordsjøen), som er mer el. mindre omsluttet av landområder. Stillehavet er med 180 mill. km² like stort som Atlanterhavet og Indiahavet til sammen. Saltholdigheten er ca. 3,5 %, og saltet gjør at havvann først fryser ved -2 °C. Overflatetemperaturen varierer fra over 30 °C i tropiske strøk til -2 °C i Ishavet om vinteren. På dyp større enn 3000 m er temperaturen under 3 °C.
Randhav
Som deler av verdenshavene hører en rekke randhav, som for eksempel Nordsjøen, og innhav som for eksempel Middelhavet.
Dyphav
Verdens dypeste hav er Stillehavet, med Marianergropens 11034m.
Mineralutvinning
Havvann inneholder i gjennomsnitt 3,48 % av NaCl (masseprosent) som utvinnes ved inndampning. Dette er viktigste kilde for bordsalt, det vi også kan kalle koksalt.
Havets opprinnelse
Det finnes flere teorier som forsøker å forklare hvordan Jordens havområder oppsto. De fleste argumenterer for to eller tre opprinnelige kilder til vann, men legger ulik betydning for disse. Av kildene skal være vann som ble frigjort fra Jordens indre i form av damp som først ble dannet i atmosfæren for siden å produsere store mengder regn. En kilde skal være de store mengder med meteoritter som traff den unge jordkloden og som bidro til mengden av vann på Jorden. Ytterligere en kilde kan være en antatt ring av is som gikk rundt Jorden, omtrent som med Saturns ringer, og som Jordens gravitasjon deretter trakk ned i atmosfæren[1].
Kjemi
Saltinnhold
- Hovedartikkel: Saltvann
Havet består av saltvann med en gjennomsnittlig saltkonsentrasjon på 35 gram per liter. Saltkonsentrasjonen varierer lite ute på åpent hav, men kan påvirkes av elvemunninger og lignende nær kysten og i innhav som Østersjøen. Saltet utgjøres nesten bare av natriumklorid.
Forskning
Læren om havet kalles oseanografi. Læren om livet i havet kalles for marinbiologi. Læren om geologien på havbunnen kalles maringeologi. I 2006 hadde vi utforsket 5 % av havet.
Økosystem
Illustrasjon: NSGS.
Kart: NASA. (Public Domain)
Havet deles opp i flere økosystem. En horisontal oppdeling gjøres mellom neristisk sone ovanfor kontinentalsoklene og oseanisk sone over oseansokkel. Vertikalt kan havet oppdeles i pelagialen, «det frie vannpeilet», som utgjør største delen av havets vannmasse og som i sin tur oppdelas i ulike soner med ulike lys-, temperatur- og trykk-forhold. Havbunn utgjør en egen sone som kalles bentalen.
Kultur
I antikkens Hellas var Poseidon havgud; i Rom Neptun.
Referanser
- ↑ Müller, Jörn; Lesch, Harald (2003): Woher kommt das Wasser der Erde? - Urgaswolke oder Meteoriten. Chemie in unserer Zeit 37(4), sidene 242–246, ISSN 0009-2851
Se også
- Vann
- Brakkvann – sjøvann med lavt saltinnhold
- Ferskvann – vann i innsjøer, elver og bekker
- Saltvann – vann i sjøer og hav
- Sjøvann – vann i sjøer og hav
- Elv
- Bekk
- Innsjø
- Sjø
Eksterne lenker
- UN Atlas of the Oceans
- WWF - Hav & kyst
- Vannportalen - Ordliste
- OceanPortal
- HKF - «Et skip er lastet med»
- Chalmers og Göteborgs universitets side om hav og miljø
