Hav

   

Fra Villmark

Gå til: navigasjon, søk

Ædda-Bædda: Denne artikkelen handler om Hav, men det er sikkert ikke det du leter etter?
Ikke fortvil!
Villmark har flere alternativer for Vann.

Jordens fem hav:
  • Atlanterhavet
  • Nordishavet
  • Indiahavet
  • Stillehavet
  • Sørishavet

Hav er det sammenhengende vannomrÃ¥det som skiller kontinentetene eller noen del av dette omrÃ¥de. Over 70 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske havet) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2% av denne.

På gammelnorsk het havet mar eller ser, men etterhvert gikk man over til ordet hav, som opprinnelig betydde noe som stiger opp, og hadde vært betegnelsen for flo sjø.

Innhold

Verdenshavene

En bølge brytes
Formelt er det den Den internasjonale hydrografiske organisasjon (International Hydrographic Organization) som deler opp og setter grenser mellom havområdene. Denne organisasjonen opererer gjerne med fem verdenshav, hvor Sørishavet og Polhavet (Nordishavet) kommer i tillegg til de tre foran nevnte verdenshav.
71 % av jordoverflaten er dekket av hav.

Hav

70 % av jordoverflaten som dekkes av sammenhengende vannmasser, ca. 360 mill. km². Havet blir vanligvis inndelt i tre oceaner: Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. Det er flere innhav (f.eks. Middelhavet) og randhav (f.eks. Nordsjøen), som er mer el. mindre omsluttet av landomrÃ¥der. Stillehavet er med 180 mill. km² like stort som Atlanterhavet og Indiahavet til sammen. Saltholdigheten er ca. 3,5 %, og saltet gjør at havvann først fryser ved -2 °C. Overflatetemperaturen varierer fra over 30 °C i tropiske strøk til -2 °C i Ishavet om vinteren. PÃ¥ dyp større enn 3000 m er temperaturen under 3 °C.

Randhav

Som deler av verdenshavene hører en rekke randhav, som for eksempel Nordsjøen, og innhav som for eksempel Middelhavet.

Dyphav

Verdens dypeste hav er Stillehavet, med Marianergropens 11034m.

Mineralutvinning

Havvann inneholder i gjennomsnitt 3,48 % av NaCl (masseprosent) som utvinnes ved inndampning. Dette er viktigste kilde for bordsalt, det vi ogsÃ¥ kan kalle koksalt.

Havets opprinnelse

Det finnes flere teorier som forsøker å forklare hvordan Jordens havområder oppsto. De fleste argumenterer for to eller tre opprinnelige kilder til vann, men legger ulik betydning for disse. Av kildene skal være vann som ble frigjort fra Jordens indre i form av damp som først ble dannet i atmosfæren for siden å produsere store mengder regn. En kilde skal være de store mengder med meteoritter som traff den unge jordkloden og som bidro til mengden av vann på Jorden. Ytterligere en kilde kan være en antatt ring av is som gikk rundt Jorden, omtrent som med Saturns ringer, og som Jordens gravitasjon deretter trakk ned i atmosfæren[1].

Kjemi

Saltinnhold

Hovedartikkel: Saltvann

Havet består av saltvann med en gjennomsnittlig saltkonsentrasjon på 35 gram per liter. Saltkonsentrasjonen varierer lite ute på åpent hav, men kan påvirkes av elvemunninger og lignende nær kysten og i innhav som Østersjøen. Saltet utgjøres nesten bare av natriumklorid.

Forskning

Læren om havet kalles oseanografi. Læren om livet i havet kalles for marinbiologi. Læren om geologien pÃ¥ havbunnen kalles maringeologi. I 2006 hadde vi utforsket 5 % av havet.

Økosystem

Korallrev, skjematisk illustrasjon.
Illustrasjon: NSGS.
Korallrev, geografisk spredning.
Kart: NASA. (Public Domain)

Havet deles opp i flere økosystem. En horisontal oppdeling gjøres mellom neristisk sone ovanfor kontinentalsoklene og oseanisk sone over oseansokkel. Vertikalt kan havet oppdeles i pelagialen, «det frie vannpeilet», som utgjør største delen av havets vannmasse og som i sin tur oppdelas i ulike soner med ulike lys-, temperatur- og trykk-forhold. Havbunn utgjør en egen sone som kalles bentalen.


Kultur

I antikkens Hellas var Poseidon havgud; i Rom Neptun.

Referanser

  1. ↑ Müller, Jörn; Lesch, Harald (2003): Woher kommt das Wasser der Erde? - Urgaswolke oder Meteoriten. Chemie in unserer Zeit 37(4), sidene 242–246, ISSN 0009-2851

Se også

Eksterne lenker

Commons: Category:Oceans – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy