Ã…revinger
Fra Villmark
Ã…revinger | |
---|---|
Bie som samler pollen. Foto: Jon Sullivan
| |
Vitenskapelig(e) navn: | Hymenoptera |
Norsk(e) navn: | årevinger; vepser (+ maur, humler og bier) |
Hører til: | insekter, leddyr |
Antall arter: | 120 000 i verden, 8 000 i Norge |
Habitat: | på land |
Utbredelse: | kosmopolittisk |
Delgrupper : |
- Med ordet veps tenker de fleste på de gule og svarte stikkevepsene
Årevingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale. Årevingene er avanserte insekter.
Innhold |
Navn
Årevinger har vært den vanligste betegnelsen på ordenen. Betegnelsen veps brukes om mange av ordenens delgrupper, men er egentlig et noe flytende begrep. Navnet årevinger er muligens på vei ut som navn på gruppen. Veps eller vepser brukes stadig oftere om ordenen, Hymenoptera, i sin helhet [1]. Men de fleste tenker nok først og fremst på de gule og svarte stikkevepsene, når ordet veps brukes alene.
I dagligtale blir ordenen gjerne delt i tre, til maur, bier og veps. Maur er vanligvis vingeløse årevinger, med tydelig «midje». Vepsene er smale og slanke årevinger, ofte med et tydelig «midje». Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer hårete.
Morfologi
De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig årenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av disse insektene mangler imidlertid vinger. For eksempel mangler hunnene av maurvepsene vinger. Hos maur mangler arbeiderne vinger.
Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er meget bevegelig. Mange arter har en lang sugesnabel eller tunge, men det finnes også flere arter med kraftige kjever, slik som hos stikkevepsene.
Forplantning
Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).
Årevingene gjennomgår fullstendig forvandling. Larvene hos de ulike artene kan være forskjellige. Larver som lever utvendig på planter og trær har bein. Enkelte larver av plantevepser, som lever inne i plantene, og snyltevepser mangler bein.
Systematisk inndeling
Ã…revingene er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.
- Ã…revinger (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) [kunstig gruppe]
- har en sylindrisk kropp uten innsnøring i «midjen», disse regnes som de mest primitive vepsene. Det er (trolig) omtrent 750 arter, fordelt på 11 familier, i Norge hvorav bladvepser (Tenthredinidae) er den største med omlag 650 arter. Nyere forskning viser at gruppen plantevepser er en kunstig gruppe. Det vil si at plantevepsenes delgrupper er søstergruppene [2] til stilkvepsene.- Cephoidea - (blant annet: halmvepser)
- Megalodontoidea - (blant annet: spinnvepser; Megalodontesidae)
- Orussoidea
- Siricoidea (? trevepser) - (blant annet: bartrevepser; løvtrevepser)
- Tenthredinoidea - (blant annet: bladvepser; rosebladvepser; Pergidae; barvepser; klubbvepser)
- Xyeloidea
- delgruppe Stilkvepser (Apocrita)
- har som navnet forteller alle en «midje» med innsnøring. Stilkvepser er igjen delt inn i to store grupper: Parasittvepser (Parasitica) og broddvepser (Aculeata). Det er (trolig) litt over 7 000 arter, fordelt på 56 familier, i Norge.- gruppen Parasittvepser eller snyltevepser (Parasitica) kunstig gruppe
- domineres av snyltevepsene (Ichneumonidae) med (trolig) noe slikt som 4 000 arter i Norge. De voksne vepsene er fredelige og kan ikke stikke mennesker. De spiser pollen og nektar. Disse vepsene er parasitter i larvestadiet. Eggene legges i andre smådyr (vertsdyr) og larvene vokser opp som parasitter i vertsdyret. De er det en kaller parasitoider, parasitter som får sin næring uten å hindre vertens normale liv i stor grad i begynnelsen, men døden er sluttresultatet for verten.- Ichneumonoidea - (blant annet: Ichneumonidae; Braconidae)
- Stephanoidea
- Trigonalyoidea
- Megalyroidea
- Evanioidea
- Ceraphronoidea - (blant annet: Ceraphronidae; Megaspilidae)
- Protoctrupoidea - (blant annet: Proctotrupidae; Diapriidae)
- Cynipoidea - (blant annet: gallevepser; Figitidae; Ibaliidae)
- Chalcidider (Calcaoidea) - (blant annet: fikenvepser; Chalcidae; dvergsnyltevepser; Eulophidae; Torymidae; Trichogrammatidae)
- Platygasteroidea
- gruppen Broddvepser (Aculeata)
- er vepser med en brodd, men ikke alle stikker. Flere av vepsene i denne gruppen er sosiale insekter som lever i store insektsamfunn. Arbeiderne i disse samfunnene er hunner som vanligvis ikke er forplantningsdyktige, eggleggningsrøret er omdannet til en stikkebrodd. Det finnes omtrent 600 arter, fordelt på 21 familier, i Norge.- Chrysidoidea - (blant annet: gullvepser ; Bethylidae; Dryinidae)
- Sphecoidea - (blant annet: gravevepser)
- Vespoidea - (blant annet: stikkvepser; maur; Sapygidae; veivepser; maurveps; Scoliidae)
- Apoidea - (blant annet: humler; honningbier; Andrenidae; Colletidae)
- gruppen Parasittvepser eller snyltevepser (Parasitica) kunstig gruppe
- delgruppe plantevepser (Symphyta) [kunstig gruppe]
Kilde
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Referanser
Eksterne lenker
- Tree of life - Årevinger (Hymenoptera) (engelskspråklig)
- Norges veps, maur, humler og bier - foreløpig bare om maur.
- Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.
en:Hymenoptera sv:Steklar