Bjørk
Fra Villmark
| Bjørk | |
|---|---|
 Vanlig bjørk (Betula pubescens) | |
| Vitenskapelig(e) navn: | Betula |
| Norsk(e) navn: | bjørk, bjerk, birk |
| Hører til: | bjørkefamilien, Fagales, blomsterplanter |
| Antall arter: | ca. 30-60 |
| Habitat: | temperert klima, terrestrisk |
| Utbredelse: | Eurasia og Nord-Amerika |
|
Delgrupper : | |
Bjørk, også kalt bjerk og birk, er et samlebegrep for en slekt med flere arter av løvtrær , latin Betula, som inngår i bjørkefamilien. Det er uenighet om hvor mange arter som skal tas med i gruppen; noen regner med under 30 arter, andre over 60. Det norske navnet har trolig sin opprinnelse i norrønt og betyr det lyse treet som viser til bjørkas karakteristiske hvite bark, som hos bjørk kalles never.
Innhold |
Norske arter
Nordmenn referer gjerne til ulike bjørkesorter med samlebetegnelsen bjørk, men egentlig finnes det fire arter av bjørk i Norge.
- hengebjørk (Betula pendula), også kalt lavlandsbjørk
- vanlig bjørk (Betula pubescens), også kalt dunbjørk og libjørk Norge, og europeisk hvitbjørk i Europa
- fjellbjørk (Betula tortuosa), også kalt arktisk bjørk, ofte regnet som en variant av vanlig bjørk
- dvergbjørk (Betula nana) er en buskvekst som sjelden blir over 1 m høy
Bjørka forekommer over hele Norge, og danner skoggrense mot fjellet og den arktiske skoggrensa mot tundraen. Verdens nordligste forekomst av bjørk finnes i Oksvågdalen i Lebesby kommune i Finnmark. Treet trives med mye lys og lett fuktig jord.
Artene krysser lett seg imellom, og det finnes et utall overgangsformer (økotyper eller klimaraser).
Allergi mot bjørkepollen er vanlig. Det er raklene som inneholder pollenet. I Norge foregår pollensesongen for bjørk i lavlandet fra begynnelsen av mai til omtrent halvveis ut i juni.
Bjørka i norsk skogbruk
Det samla volumet av bjørk i Norge er i underkant av 100 millioner kubikkmeter, med en årlig tilvekst på ca. tre millioner kubikkmeter. 96 % av volum og tilvekst er vanlig bjørk eller fjellbjørk, resten er hengebjørk.
Mellom 15 og 20 millioner kubikkmeter regnes å være tilgjengelig som skurtømmer eller massevirke. Bjørka er svært ettertrakta som ved, og det hogges årlig et stort kvantum bjørkeved.
I forhold til Sverige og Finland er det få sagbruk som skjærer bjørk i Norge, og treindustrien og byggebransjn bruker i liten grad bjørk. Årlig skjæres under 10 000 kubikkmeter.
Bruk
Som trevirke
Bjørk gir et middels tungt, hardt og meget seigt virke. Fargen er hvitgul, lyst rødaktig eller lys brun og uten fargeforskjell mellom kjerneved og yteved. Årringene er lite markerte. Bjørka kan ofte ha vakre mønstre. Særlig gjelder det flammebjørk og valbjørk.
Treet kan lett bli skada av fukt og brukes derfor lite utendørs. Virket er derimot godt egna til å lage møbler, kjøkkeninnredninger og kjøkkenredskap, og i panel og dører. Bjørk egner seg godt til finér. Fra gammelt av har bjørk vært brukt til tresko, øsekar, selepinner og rivetinder. Fordi bjørkevirke ikke framkaller allergi, egner det seg godt til framstilling av leketøy.
Bjørk setter ikke smak, og brukes derfor til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler.
I senere år har det vært drevet forsøk med og utvikling av limtrekonstruksjoner i bjørk. Bjørka har langt bedre styrkeverdier enn gran og furu; en kan derfor bruke bærende konstruksjoner av bjørk i mindre dimensjoner enn en trenger med tradisjonelle treslag.
Bjørkenever har vært brukt til taktekking (torvtak) og som kapillærbrytende skikt for å isolerer mot fuktvandring i bygningskonstruksjoner, til innvendig isolasjon, og for øvrig til et stort antall bruksgjenstander, som lurer, butter, konter og øskjer. Bjørka inneholder stoffet betulin, som virker bakteriehemmende og gjør at melkeprodukter får lengre holdbarhet når de oppbevares i beholdere av bjørk.
Bjørkebark har vært brukt til garving og til barking av fiskegarn.
I matlaging
Bjørkeaske har vært brukt til å frastille lut til lutefisk. Mange legger bjørkepinner nederst i gryta når de dampkoker pinnekjøtt. Bjørkesaft brukes som råstoff for vinframstilling.
Bjørka inneholder søtstoffet xylitol, som brukes i matvareindustrien som erstatning for sukker fordi det ikke angriper tennene. Saften som kommer om man penetrerer barken og litt inn i stammen smaker søtt og forfriskende.
